21. juni fremsatte Venstre et representantforslag fra Grunde Almeland, Guri Melbye og Ingvild Wetrhus Thorsvik om «å sikre alle foreldre muligheten til å være forelder til sitt eget barn». Familie- og kulturkomiteen avga innstilling i saken 26. november.
Tittelen på representantforslaget kan skape inntrykk av at det gjelder biologiske foreldre, men innholdet i Venstres forslag viser at det handler om at «medmødre» som er gift med den biologiske moren i lesbiske ekteskap skal få samme foreldrerettigheter som ektemannen i et heterofilt ekteskap.
Gjeldende rett på dette området kalles pater est-regelen, og betyr at som far til barnet regnes den mannen som moren er gift med ved fødselen.
«Pater est» er latin for «far er», og er en forkortelse av uttrykket «pater est quem nuptiae demonstrant», som betyr «den er far som ekteskapet viser». I «Prop. 105 L (2012–2013) Endringer i barnelova (farskap og morskap)» står det følgende om den historiske bakgrunnen for dette:
«Prinsippet om at kvinnen som føder barnet regnes som barnets mor stammer fra romerretten og legges til grunn for etablering av morskap i de fleste land i verden. Så vidt departementet kjenner til, er det bare land som har ordninger med kommersiell surrogati som fraviker fra dette prinsippet.»
Denne dypt rotfestede juridiske tradisjonen ønsker Venstre å forkaste, noe de formulerer som å gjøre pater est-regelen «kjønnsnøytral». Og med en slik endring får altså «medmor» i lesbiske ekteskap samme foreldrerettigheter som den mannen moren er gift med i heterofile ekteskap.
Venstre får ifølge komiteens tilråding ikke gjennomslag i Stortinget for dette nå, men i merknaden fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet åpnes det for å se nærmere på dette i forbindelse med at proposisjonen om ny barnelov legges frem:
«Flertallet [Ap, Sp og FrP] viser til statsrådens svarbrev, der statsråden informerer om at Barne- og familiedepartementet arbeider med lovproposisjonen med forslag til ny barnelov, og tar sikte på at den kan bli lagt fram for Stortinget våren 2025. Statsråden mener at det er naturlig at forslaget om å gjøre pater est-regelen kjønnsnøytral best kan bli drøftet sammen med de andre forslagene som kommer i lovproposisjonen om ny barnelov.»
De tre ovennevnte partiene mener det er både «fordeler og ulemper med å gjøre pater est-regelen kjønnsnøytral», men sier ikke tydelig hvor de står i dette spørsmålet.
Det er således uvisst hva som vil skje med pater est-regelen når proposisjonen om ny barnelov skal behandles i Stortinget i 2025.
Høyres medlemmer i familie- og kulturkomiteen, Tage Pettersen og Turid Kristensen, mener at «dagens praktisering av pater est-regelen får alvorlige og langvarige konsekvenser» for det de kaller «foreldre i likekjønnede ekteskap og deres barn», og de mener at «disse konsekvensene er så alvorlige at det tilsier at det er behov for å endre pater est-regelen og gjøre denne kjønnsnøytral».
Høyre er dermed enig med Venstre om hvilke rettigheter de mener «medmødre» skal ha, men de gir likevel ikke støtte til Venstres forslag nå, fordi de vil at regjeringen skal utrede det først.
Høyres forslag lyder slik:
«Stortinget ber regjeringen utrede spørsmålet om å gjøre pater est-regelen kjønnsnøytral, og der relevant regelverk sees i sammenheng med mål om større grad av likestilling for foreldre i likekjønnede ekteskap, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
FrP har bare en kort merknad i innstillingen, og tar ikke stilling til Venstres forslag nå:
«Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet [Silje Hjemdal] merker seg at forslaget løfter flere interessante problemstillinger. Det er gode argumenter både for og mot å gjøre de foreslåtte endringene, eller eventuelle andre endringer. Dette medlem ser det som mest naturlig å behandle en eventuell endring i regelen i sammenheng med andre spørsmål i den kommende behandlingen av barneloven.»
Les også: Romerikes Blad på «riking-jakt»: Filmer persons hjem og graver i privatliv
SV støtter Venstres forslag. De to partiene mener at «dagens regelverk, hvor pater est-regelen utelukkende gjelder for heterofile ektepar, er regelrett diskriminerende og særdeles svakt begrunnet».
SV og Venstre hevder også at barna til «likekjønnede ektepar» blir diskriminert, og argumentasjonen deres viser at de mener det er til «barnets beste» at lesbiske «medmødre» får samme foreldrerettigheter som ektemannen i heterofile forhold.
Her ser vi hvordan SV og Venstre fremhever «barnets beste» som begrunnelse for å likebehandle foreldre i lesbiske og heterofile ekteskap:
«Disse medlemmer mener at det som gjør dagens regelverk særlig problematisk, er at det ikke bare forskjellsbehandler foreldrepar av samme kjønn, men at det også diskriminerer barna til likekjønnede ektepar. Disse medlemmer viser i den forbindelse til at det følger av både Grunnloven § 104 annet ledd og barnekonvensjonen artikkel 3 nummer 1 at ved handlinger og avgjørelser som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.»
Familie- og kulturkomiteen avholdt en skriftlig høring om Venstres representantforslag. Der kom det tre skriftlige innspill, fra Likestillings- og diskrimineringsombudet, JURK (Juridisk rådgivning for for kvinner) og Friederike Urbassek Hoffmann, som kaller seg for «Lesbisk mor uten foreldrerettigheter». Alle disse støtter Venstres forslag om å gjøre pater est-regelen «kjønnsnøytral».
Likestillings- og diskrimineringsombudet påstår, som SV og Venstre, at det er i barns interesse å ha to foreldre, også når de har samme kjønn:
«Barn født inn i likekjønnede ekteskap fortjener å få juridisk, sosial og materiell trygghet fra starten av livet, på lik linje med barn født inn i ulikekjønnede ekteskap. Det er på høy tid at lovgivningen om etablering av foreldreskap reflekterer de ulike familiestrukturene vi har i samfunnet, og sikrer at alle barn får to foreldre, uavhengig av foreldrenes kjønn.»
SV og Venstre betrakter det også som «[m]ulig brudd på diskrimineringsvernet til foreldre som har endret juridisk kjønn» at barneloven legger til grunn «fødselskjønn» og ikke «juridisk kjønn» når det kommer til å etablere «foreldreskap» og foreldreansvar.
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har tidligere utgitt «Utredning om en tredje juridisk kjønnskategori», på oppdrag fra Kultur- og likestillingsdepartementet. Den ble overlevert til daværende kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen 22. juni 2023.
SV og Venstre hevder, under henvisning til denne utredningen, at «juridiske menn» kan få barn, og at det oppstår problemer når barneloven vektlegger «fødselskjønn» for disse:
«Dette medfører at personer som har endret juridisk kjønn, og som er foreldre, benevnes med foreldrebegreper som ikke samsvarer med deres juridiske kjønn. For eksempel vil en juridisk mann som føder barn, bli betegnet som barnets mor. Videre peker Bufdir på at barnelovens foreldrebegreper gjenspeiles i en rekke skjemaer og dokumenter. Dette medfører at kjønnsendringen kan bli avslørt i ulike sammenhenger. Bufdir påpeker at denne løsningen innebærer et mulig brudd på diskrimineringsvernet på bakgrunn av kjønnsidentitet.»
Det å bytte «juridisk kjønn» gjennomføres ved bare å sende en enkel søknad til Skatteetaten. Informasjon om dette, fra helsenorge.no:
«Personer som har fylt 16 år søker selv om å få endre sitt juridiske kjønn. Barn og unge mellom 6 og 16 år må søke sammen med sine foreldre. Dersom bare én av foreldrene samtykker, kan Statsforvalteren i Viken likevel innvilge søknad om å endre juridisk kjønn hvis dette er til barnets beste. […] Barn under 6 år kan bare få endret juridisk kjønn hvis de har en medfødt usikker somatisk kjønnsutvikling.»
SV og Venstre henviser til Barnelovutvalget, som også mener, i sin utredning «NOU 2020: 14 Ny barnelov — Til barnets beste» at «juridiske menn» kan føde barn:
«Utvalget ønsker å tilstrebe en lov som i størst mulig grad inkluderer ulike familiekonstellasjoner. Utvalget vurderer at det ikke er nødvendig at bestemmelsen viser til «kvinnen» som føder barnet, men at det heller skal vises til «den» som føder barnet. Bestemmelsen vil da inkludere de juridiske menn som føder barn. Når det er mulig å endre juridisk kjønn og fortsatt føde barn, ser utvalgets flertall ikke gode grunner for at bestemmelsen skal begrenses ved å kun omtale kvinner.»
Følgelig kan det skje på dette grunnlag at barneloven vil bli endret slik at det blir innført kjønnsnøytrale benevnelser på mor, far og «medmor» når loven antas å bli behandlet i Stortinget til neste år.
SV og Venstre er i innstillingen fra familie- og kulturkomiteen sammen om disse to mindretallsforslagene:
«Forslag 2
Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et lovforslag om å gjøre pater est-regelen kjønnsnøytral.
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen gjennomgå dagens regler om foreldreskap og endring av juridisk kjønn, med mål om å komme tilbake til Stortinget med et lovforslag hvor personer som har endret juridisk kjønn, blir omtalt med foreldrebegrep som samsvarer med deres juridiske kjønn.»
Rødt og MDG vil ventelig støtte disse forslagene når de blir behandlet i Stortinget tirsdag 10. desember under sak nr. 7 «Representantforslag om å sikre alle foreldre muligheten til å være forelder til sitt eget barn».
Forslagene blir trolig ikke vedtatt i denne omgang.