Hans Rustad (Document.no) og Pål Steigan (Steigan.no) har gått hver sin vei politisk de siste årene, men om sabotasjen av Nord Stream tenker de ganske likt. Begge mener den amerikanske journalisten Seymour Hersh (85) har stor troverdighet og at det er sannsynlig at USA med Norges hjelp sprengte rørledningene i Østersjøen.
Document-redaktør Hans Rustad (72) var raskt ute onsdag og presenterte artikkelen til Seymour Hersh, som hevder at US Navy med assistanse fra norske etterretning og spesialstyrker utførte sabotasjen av Nord Stream-ledningene 26. september 2022.
Les også: Pulitzer-vinner Seymour Hersh hevder det norske Forsvaret var med USA og sprengte Nord Stream
I en video senere onsdag kveld samtalte Rustad også med forfatter og Document-skribent Alf R. Jacobsen (72), som slo fast at Hersh sin historie var «svært troverdig». Jacobsen mente saken var alvorlig for Norge og at man måtte tilbake til U2-affæren fra 1960 for å finne en liknende skandale. Han mente videre Stortinget møtte nedsett en kommisjon for å finne fakta i saken.
Hersh skrev i sin artikkel at han kun hadde én kilde i saken. Om Norges rolle skrev han følgende:
«En gang i mars fløy noen medlemmer av teamet til Norge for å møte den norske hemmelige tjenesten og marinen. Et av nøkkelspørsmålene var nøyaktig hvor i Østersjøen var det beste stedet å plante eksplosivene. Nord Stream 1 og 2, hver med to sett med rørledninger, ble adskilt store deler av veien med litt mer enn en kilometer da de anløp til havnen i Greifswald helt nordøst i Tyskland.
Den norske marinen var raskt ute med å finne det rette stedet, i det grunne vannet i Østersjøen noen mil utenfor Danmarks Bornholm. Rørledningene løp mer enn en kilometer fra hverandre langs en havbunn som var bare 260 fot dyp. Det ville være godt innenfor rekkevidden til dykkerne, som, som opererer fra en norsk minejeger i Alta-klassen, ville dykke med en blanding av oksygen, nitrogen og helium som strømmet fra tankene deres, og plante formede C4-ladninger på de fire rørledningene med betongbeskyttelse. Det ville være tidkrevende og farlig arbeid, men farvannet utenfor Bornholm hadde en annen fordel: det var ingen store tidevannsstrømmer, noe som ville ha gjort oppgaven med å dykke mye vanskeligere.»
Hersh hevder videre at «nordmennene» insisterte på å varsle enkeltpersoner i Danmark og Sverige om en operasjon og at amerikanerne gikk med på dette. Det var også angivelig «nordmennene» som plukket ut tidspunktet for å plassere sprengstoffet, nemlig under øvelsen i Østersjøen i juni.
Natt til torsdag publiserte Rustad en kommentarartikkel på Document.
«Norsk UD og amerikanerne kan dementere så mye de vil. Historien er ute, og den vil gå sin rundgang. Folk vil måle den opp mot hva de vet om Biden-regimet: Hvem er mest overbevisende?» skriver Rustad.
Han mener norske medier «har fratatt seg selv muligheten til å foreta en slik vurdering. De følger ikke med på USA. Det som skjer, virker på dem helt uforståelig.»
Og «når det også gjelder CIAs hemmelige operasjoner der Norge deltar, begynner det å gå ut over Norges sikkerhet,» fortsetter han og mener «det vil bli en pris å betale for norsk deltakelse i sabotasjen mot Nord Stream, hva enten historien stemmer eller ikke. For mange brikker faller på plass. Tomme dementier fungerer ikke.»
Pål Steigan (73) tar heller ikke mange forbehold. I innledningen til Hershs artikkel, som Steigan.no har oversatt og publisert i sin helhet, skriver redaktøren under overskriften: «Hvordan USA og Norge sprengte Nord Stream rørledningene»:
«I denne artikkelen avslører Pulizerpris-vinneren Seymour Hersh, en av verdens mest berømte og pålitelige gravende journalister hvordan USA i tett samarbeid med Norge sprengte Nord Stream rørledningene i Østersjøen og dermed ødela den viktige gassforsyninga til Tyskland og EU. Dette var en av historiens største terrorhandlinger og det var en krigshandling mot Russland, men også i vel så stor grad mot «våre allierte» Tyskland og EU.»
Ingen forbehold, med andre ord.
Steigan.no har ikke kommentarfelt, men det har Document. Der er det noe blandet hva man tror. Flere virker å ha noe skepsis til historien, mens andre er enig med Rustad i hans konklusjoner om sannhetsgehalten i historien tll Hersh.
– Jeg kan bare takke Document for å publisere dette. Hans Rustad er meget dyktig. (…) Det at noen våger å snakke og publisere er de som redder vår verden fra kollaps. Vi er dere evig takknemlig», skriver en.
– Document bør følge denne saken. Få journalister er så troverdighet som Seymour Hersh. Den detaljerte rapporten tror jeg på. Han har aldri noen gang tatt feil i sine store rapporter.
Nå må vi finne ut hvordan Støre tedde seg. Visste han om dette, må han gå av. Sammen med forsvarsledelsen. For det er en krigshandling mot Tyskland de er skyldige i, skriver en annen.
– Måten regime-media behandler denne saken på sier meg at det er en sannhet at Norge er innblandet, skriver en tredje.
Men ikke alle er enige:
– Mest sannsynlig er at Hersh har fått russiske penger mot å ødelegge sin troverdighet. Andre muligheten er at denne storyen er ment for å ødelegge troverdigheten til de nye mediene. Dette minner om storyen der en amerikansk spesialstyrke tok kontroll over et datasenter i Tyskland etter valget. En story som var ment å ødelegge for påstandene om valgfusk, skriver en kritisk røst.
– Kjære alle oppegående mennesker i Document, og jeg er sikker på at det er flere av dere. Ikke publiser slikt sludder fra tvilsomme kilder som bare ødelegger ryktet for dere. Jeg forstår at det får klikk fra surregutta, men dette blir bare gedigent tøv som dere kommer til angre på, skriver den tidligere Fremmedlegionæren Charles Støeng.
– Seymour Hersh VAR en respektert journalist, men de siste tiårene har 86-åringen blitt stemplet som en konspiratorisk høyreradikaler og medietulling som ikke lenger har tillit i noen seriøse miljøer, skriver en annen og fortsetter:
– Han er også en Putin-beundrer som støtter Russlands forbryterske krigføring i Ukraina. Hersh befinner seg altså nå på den koko-trumpianske moskva-fløyen i det republikanske parti sammen med tuper som pedofilidømte Scott Ritter og den degraderte offiseren Doug Macgregor.
– Norge har absolutt ingen interesse av å sabotere denne rørledningen når vi allerede er Europas største gassleverandør med Europas mest sårbare undervannnett av rør og kabler. Hersh påstand om norsk Orionfly er så hinsides at bare der bør alarmklokkene gå.
– Skal en være like konspiratorisk som Rustad gjerne liker å være om amerikanske forhold, vil jeg lansere teorien om at Hersh nå er en av Putins påvirkningsagenter i Vesten, som på Kremls ordre fyrer av denne drittpakken for å rettferdiggjøre et snarlig russisk angrep på Norges rørledninger til Europa, noe som vil utløse total energikrise til neste høst og vinter.
– Altså er denne artikkelen neppe formulert og skrevet av Hersh, men mest sannsynlig på et FSB-kontor i Moskva. Russisk etterretning har de som kjent enorm historisk erfaring med å kreere konspirasjonsteorier, fra Sion Vises Protokoller som de skrev for 150 år siden, til dagens konspirasjonsteorier om Ukraina som en nazi-stat og alle vestlige land som satanister og nynazister vi og.
Er det greit at «nasjonale interesser» trumfer SIANs krav om å få brenne koranen? (+)