Tidligere FrP-minister Per Sandberg retter kraftig kritikk mot en fersk VG-artikkel om en trebarnsmor som mottar sosialhjelp. Ifølge han tegner journalisten og politikere et skjevt bilde av situasjonen, for den «fattige» trebarnsmoren mottar faktisk mer netto enn en fulltidsansatt i arbeidslivet.

I en Facebook-innlegg tar liberalisten til motmæle mot fremstillingen av trebarnsmoren Renate Alyda Setsaa-Sandeides økonomiske situasjon. Ifølge VG har hun en nettoinntekt på 28 200 kroner i uføretrygd, supplert med 10 000 til 12 000 kroner i sosialhjelp, noe som gir en samlet nettoinntekt på rundt 40 000 kroner i måneden.

Dette får Sandberg til å reagere. Han setter saken i perspektiv og måler det opp mot en vanlig lønn i arbeidslivet, og stiller dessuten spørsmål ved hvorfor barnetrygd og eventuelle barnebidrag ikke er inkludert i regnestykket:

– Hvis man legger til barnetrygd, barnebidrag og subsidier for eksempel på SFO og barnehage, er den reelle inntekten sannsynligvis rundt 50 000 kroner netto per måned, skriver han.

Høyere inntekt enn mange i jobb

Dette tilsvarer en årslønn på 600 000 kroner etter skatt, forklarer Sandberg. Dette vil betyr at en enslig mor på statlige støtteordninger vil sitte igjen med mer enn en fulltidsansatt med hele 800 000 kroner i bruttoinntekt.

– Er det noen som ser poenget?, spør han retorisk.

Setsaa-Sandeide forteller at hun til tross for de gunstige ordningene sliter med å få økonomien til å gå rundt og at hun må søke om hjelp til alt fra uforutsette utgifter til tannlegebesøk.

VG-artikkelen setter fokus på den økende bruken av sosialhjelp i Norge, der NAVs nye tall viser en økning på 15 prosent fra 2023 til 2024. Særlig barnefamilier ser ut til å være rammet, med en økning på 14 prosent blant sosialhjelpsmottakere med forsørgeransvar.

– Det er umulig å legge av penger til en buffer, sier stønadsmottakeren til VG. Levekostnadene har steget, og husleien alene ligger på 16 000 kroner i måneden, sier hun.

Les også: – Offentlig sektor kan reduseres fra 64 prosent av BNP, til rundt 30

Kritiserer systemet

Sandberg mener mange av dem som mottar NAV-støtte ikke nødvendigvis har det så dårlig som mediene fremstiller det.

Han påpeker at det i realiteten vil være mer lukrativt å motta trygd og sosialhjelp enn å jobbe i full arbeid. Dette kan fremstå urettferdig for de som må jobbe, noen opptil flere jobber eller nattevakt, for å få endene til å møtes, men likevel blir de økonomisk forbigått av folk som ikke er i arbeid.

– Ja, det er dyrtid, men man må også finne egne løsninger, skriver Sandberg, og stiller spørsmål ved om det er rimelig å betale 16 000 kroner i husleie, og implisitt at man kanskje dermed heller bør finne seg et annet sted å bo når man er økonomisk presset.

Dessuten er situasjonen politisk konstruert, forklarer han videre, og trekker frem skatter og avgifter på inntekt, samt at forbruk og offentlige tjenester har vokst enormt.

Les også: Skattepenger til Wikipedia-kurs: 390.000 for «kjønnsbalanse i redigering»

Skaper het debatt i sosiale medier

Sandbergs innlegg har vakt sterke reaksjoner, der noen mener han treffer et viktig poeng om trygdeytelser mens andre mener han overser de reelle utfordringene fattige familier står overfor.

– Jeg klarer meg bra. Er i full jobb. 5 skift på fabrikk. Nettopp ferdig med 12 timer nattskift nå og har ikke på langt nær så mye utbetalt. Har lest artikkelen og klarer dessverre ikke å synes synd på henne, skriver én person.

En pensjonist påpeker at han har litt over 19 000 utbetalt på måned i pensjon etter å ha arbeidet i 51 år.

– Det var da en vanvittig høy utbetaling. I mitt over 40-årige arbeidsliv har jeg aldri hatt utbetalt noe i nærheten av dette. Hverken med eller uten barn. Hvis dette er sant, har jeg vært utrolig dum, skriver ei annen.

– Er det noen politikere som tør og stikke hånden inn i det vepsebolet kalt barnebidrag så har de min stemme, skriver en tredje.

Les også: Hva med Høyre-politikk, Høyre? Eller er dere bare en skog av blåskjorter uten substans?

Alle skal få mer, mener venstresiden

Samtidig som mange mener arbeidstakere blir urettferdig behandlet, klager flere politikere i VG-artikkelen at det tvert imot er behov for endringer i NAV-systemet og at folk bør få utbetalt ytterligere mer av folkets skattepenger i form av statlige stønader.

Rødt-representant Mimir Kristjánsson uttaler til VG at flere folk nå godtar at stadig flere mennesker lever i fattigdom. Han mener løsningen er å øke de faste trygdeytelsene for å redusere behovet for sosialhjelp.

Også MDG reagerer på økt fattigdom:

– Regjeringen har økt barnetrygden og sosialhjelpssatsene noe, og økte inntekter slår inn i fattigdomsstatistikken. Men det disse tallene ikke viser, er de enorme utgiftsøkningene mange har hatt, som gjør at i realiteten lever enormt mange under fattigdomsgrensen, sier MDGs Arild Hermstad til VG.

Det gamle kommunistiske ordtaket om å «yte etter evne og få etter behov» er imidlertid kanskje ikke like treffende for venstresidens politikk når de som yter sitter igjen med stadig mindre samtidig som «behovet» stadig øker blant dem som gjør seg avhengig av det statlige systemet og derigjennom skattebetaleren.