Dette er en kommentar.
Høyre var på vei ned allerede før Jens Stoltenberg gjenoppstod. Hans tilbakekomst kan sende Høyre rett i bøtta.
Dette var valget Sylvi og Erna skulle vinne i søvne, men Erna har sovet vekk seieren.
Vi, de kjedsommelige, har repetert det til det kjedsommelige: Å velge mellom Erna og Jonas er som å velge mellom blå og rød tannbørste når det du virkelig trenger er en tannlege.
Nå har tannlegen Jens Stoltenberg vendt hjem. Høyre rotfylles uten bedøvelse av Jens Stoltenberg as we speak.
Med Stoltenberg i spillet har Høyre mistet sitt eneste argument, nemlig at «Erna ikke er Jonas».
Nå oppdager de at Erna heller ikke er Jens.
Tanken på at Jonas kan suse rundt i verden som statsminister mens Jens holder orden hjemme er mer forlokkende for de fleste nordmenn enn tanken på at Sindre og Erna flytter tilbake til statsministerboligen for å daytrade og spise boller i åtte år til
Erna var stjerna, men Jens mot Erna er som Haaland mot en feite-Frank, eller Dag Solstad mot Anne Holt …
Løsningen på Høyres problemer er så åpenbar at den gjør vondt: Høyre må bry seg om politikk igjen.
La oss være ærlige: Det er litt som å be en død fisk svømme.
Siden jeg er snill, jeg gir derfor i all beskjedenhet den daue fisken noe råd om politikk som kan gi dem fart:
Forslag 1: Innvandringspause. La Ola Svenneby få ansvaret for innvandringspolitikken. Han er så oppdatert at han kunne gitt en masterclass til woke-folket om hvorfor vi trenger en pause fra ikke-vestlig innvandring. Full innvandrings-og asylstopp fra ikke-vestlige land, inntil integreringen er på plass, er et forslag som kan bli like populært som gratis øl på byen.
Forslag 2: En realistisk klimapolitikk. Samme prosentvise mål som økonomier med helt ulike energisystemer, er absolutt idioti. Jeg tviler på om Nikolai Astrup og Mathilde Tybring-Gjedde forstår det poenget, men Simen Sandelien kan forklare det for sine partifeller. Elektrifisering av olje- og gassproduksjon er like smart som solcelledrevne kullgruver. Nei, Astrup og Tybring-Gjedde: Det blir ikke et industrieventyr, selv om Fornybar Norge kunne finne på å hevde det.
Høyre bør si at 2030-målene flyttes til 2040, å sette urealistiske mål er nemlig som å love seg selv vektnedgang før julebordet.
Forslag 3: Ja til kjernekraft. Hvorfor drar Høyre beina etter seg som en gammel, syk bikkje i det spørsmålet om kjernekraft? Er det fordi Høyres rådgiver Lars Øy, Ernas hjerne, tror kjernekraft er for dyrt, eller er det Fornybar Norge som har Høyre i et kvelertak? Ernas Høyre hater konkurranse, er det fordi de er blitt vant til å vinne uten ekte kamp?
Innvandringspause, realistisk klimapolitikk og kjernekraft – tre gode, fornuftige forslag som burde være del av Høyres nye mantra.
Problemet er at Høyres ledere hater disse forslagene. Dagens Høyre er nemlig ikke lenger et opposisjonsparti, men en finurlig måte å sørge for at politikken forblir den samme selv om regjeringen skifter, mao. en dårlig kopi av Arbeiderpartiet til Jonas og Jens.
God helg!
(Merknad: Ole Asbjørn Ness har tidligere vært betalt rådgiver for Norsk Kjernekraft AS og diverse olje- og gasselskaper, så ta hans objektivitet med en klype salt… eller et helt saltkar, eller kanskje han er den løse kanoen som sier det han mener uansett, det hevder han selv.)