På Opinions måling tidligere i uken gikk INP tilbake fra 3,5 prosent i februar til 1,4 prosent i mars. Nå bekrefter en måling fra Norfakta for Nationen og Klassekampen det samme. INP lander på 1,3 prosent, ned fra 3 prosent i februar.
Ved valget i september fikk de 3,0 prosent oppslutning, og utover høsten kom en rekke målinger over sperregrensen på 4 prosent. Det toppet seg ved en måling på 6.1 prosent,
I desember og januar kom interne splittelser til overflaten. Partileder Owe Ingemann Waltherzøe ble kritisert for sin lederstil. Landstyret kom med misttillit i januar og noen dager etter det trakk han seg.
Så lanserte han sitt nye parti, Det norske industripartriet (DNI). De fikk 1,5 prosent nylig på en måling for TV 2, men får bare 0,1 prosent oppslutning på målingen til Opinion.
Men også INP taper nå terreng, og det ganske kraftig.
– De sliter i kjølvannet av splittelsen. Det nye partiet, Det norske Industripartiet, får ikke målbar oppslutning. INP som lå i nærheten av å vippe sperregrensen for noen få måneder siden, skal slite med å komme seg inn på Stortinget, sier valganalytiker Svein Tore Marthinsen til Nationen.
Tidligere nestleder Joar Nesse har rykket opp som fungerende leder. Han ønsker også å blir valgt til ny ledere på landsmøtet i slutten av april.
– Det er selvsagt ikke hyggelig å se at vi faller, men det har kanskje sine naturlige forklaringer. Det har vært litt turbulent den siste tiden, sier Nesse til Klassekampen.
Neste helg skal det være et ekstraordinært lansmøte der nytt sentralstyre og nye vedtekter skal vedtas.
Nestleder Finn Arne Follestad sier INP sliter med å få ut politikken,
– Vi har ikke klippekort i pressen, så det er ikk lett, sier han.
Forskningsleder ved Institutt for samfunnsforskning, Johannes Bergh, tror det kan være en varig nedgang.
– Utfordringen for et slikt nytt parti, er at det må tilby noe som er troverdig. De har nok mistet troverdighet med det som har skjedd, der partilederen gikk ut og det har vært mye krangling internt i partiet.
Postdoktor i sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen, Marta Rekdal Eidheim, sier det var mange menn med lav utdanning som stemte på INP i lokalvalgene. De er på linje med Fremskrittspartiet i hvor positive de er til olje- og gassutvinning, men ikke så langt til høyre som FrP i omfordelingsspørsmål.
På spørsmål om INP kommer til å klatre tilbake, sier hun dette:
– Det kommer an på hvordan de kan profilere seg. De har mistet en av sine tydelige profiler med Walterzøe. De er ganske like Frp, og man har partier på venstresiden, som Rødt, som er mot vindkraft. De har en del konkurranse om velgerne som er opptatt av vindkraft. De har en utfordring foran seg, sier hun.