Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.
I dag må Grunnloven vår vike hvis den kommer i konflikt med EØS. Men vet dere hvor lenge Storting og Regjering har visst om dette?
Det blir litt skremmende når vi vet at EØS-avtalen ble innført uten folkets medbestemmelse. Med andre ord, våre politikere gikk inn i denne EØS-avtalen med åpne øyne om at Grunnloven måtte vike ved konflikt.
Den 17.september 1970 avsa EF-domstolen en dom, hvor den avgjorde at en medlemsstats Grunnlov må vike når den kommer i strid med en EF-forordning.
Et sitat fra EF-domstolens avgjørelse er:
«det kan ikke rokke ved gyldigheten av en fellesskapshandling eller ved dens gyldighet i en medlemsstat, når det gjøres gjeldende at grunnrettighetene slik de er utformet i vedkommendes stats Grunnlov eller den nasjonale Grunnlovs strukturprinsipper, er krenket.»
Når vi da ser dette opp mot vår første søknad om medlemsskap og folkeavstemning om medlemskap så er det spesielt at Bratteli-regjeringens stortingsmelding nr. 50 har unnlatt å behandle dette temaet.
Spørsmålet som må stilles er om regjeringen på det tidspunkt bevisst unnlot å behandle dette fordi det kunne ha medført større motstand mot medlemskap i Fellesmarkedet, også innenfor Arbeiderpartiets rekker. Uansett var det alvorlig at denne konsekvensen av et medlemskap ikke ble drøftet i stortingsmeldingen.
Så hvis vi nå går frem til når EØS-avtalen ble inngått, så har norske politikere visst at grunnloven må vike ved konflikt i 24 år. Med andre ord har de også visst at vi vil miste selvbestemmelse, selvråderett like lenge. Og nå, 29 år senere med EØS-avtale har det gått så langt at det må settes ned et utvalg for å se på hvilket handlingsrom vi har innenfor EØS.
Dette har vært en villet politikk av de EU/EØS vennlige partiene vi har hatt fra før 1970 og frem til i dag. Og nå flagger flere av de samme partiene at vi må ta steget fullt ut og bli medlem i EU.
På Debatten i NRK står Ine Marie Eriksen Søreide (H) og mener at vi må nå få fortalt det norske folk om alle godene ved EU. Hun mener at norske borgere ikke er godt nok informert om dette. Det er å undervurdere befolkningens kunnskap, strømpris og Acer har bidratt til nettopp økt kunnskap. Men på debatten var også Anniken Huitfeldt (AP) der hun mente tiden ikke var inne for dette, for det kunne gjøre at Europa kanskje ville få et negativt inntrykk av Norge om en slik debatt ble igangsatt med målinger som ville vise flertall mot EU/EØS. Lan Marie Berg (MDG) var positiv til EU og støttet Høyre.
Det er i dag kun tre partier på Stortinget som er i mot EU-medlemskap, disse har i dag 49 representanter på Stortinget. De tre partiene er Rødt, Sv og Sp. La oss se litt på hvor disse tre egentlig står. Informasjonen er hentet fra parti programmet deres:
SV: «SV er imot EU medlemsskap. SV for å få erstattet EØS-avtalen med en handelsavtale som er omfattende nok til å sikre norsk markedstilgang til Europa, og samtidig sikrer norsk selvråderett.»
Sp: «Vi sier nei til norsk EU-medlemsskap. Senterpartiet vil erstatte EØS-avtalen med handels- og samarbeidsavtaler med EU for å sikre norske interesser. Så lenge Norge er en del av EØS vil Senterpartiet utnytte de mulighetene avtalen gir for å ivareta norske interesser. Senterpartiet mener at Norge må gå imot avståelse av suverenitet til EU gjennom EØS-avtalen.»
Rødt:
«Rødt ønsker ikke at Norge skal være med i EU eller EØS. Folkestyret og stemmeretten undergraves når makt flyttes fra folkevalgte organer til Brussel. EØS-avtalen har blitt en tvangstrøye som tvinger Norge til å innføre privatisering og høyrepolitikk. Norge må selv få bestemme over arbeidslivet, jernbanen og kraftpolitikken, uten at EU prøver å stoppe oss. Derfor jobber Rødt for at EØS skal erstattes med en ordinær handelsavtale. Fram til det skjer, krever Rødt ar norske tariffavtaler og arbeidslivslover skal gå foran EØS-reglene.»
Men hvor mye jobber disse for at EØS-avtalen skal sies opp. Det går liksom igjen «så lenge vi har avtalen må det jobbes for å bedre EØS-avtalen». Hva med å aktivt sette EØS-oppsigelse på agendaen og stå for at de vil si den opp?
De som er for EU medlemsskap og eller EØS er Høyre, MDG, Ap, KrF, Venstre, og Frp. Disse partiene vil enten inn i EU eller ha mer EØS, men ønsker også å reforhandle EØS-avtalen.
Men reforhandling vil ikke fjerne det punkt at grunnloven vår må vike med konflikt av EU/EØS forordninger/direktiver. Det fjerner ikke det punkt at mye av vår politikk blir bestemt fra Brussel. Det fjerner ikke det punkt at vi ikke er selvstendige, at vår selvråderett er redusert, at avstanden til våre politikere er blitt større.
Ved oppsigelse av EØS ligger det en handelsavtale (WTO- og EFTA-avtalen) som vil tre i kraft.
Nå ligger energimarkedspakke 4, EUs helseunion, vann og avløp, energikrav til boliger med mer på bordet. Hva vil vårt Storting gjøre her?
Samtidig holder våre egne politikere på med krav til ny valglov, det skal bli vanskeligere å få etablert politiske partier og dermed direkte politisk påvirkning, offentlighetsloven vil de også stramme inn, det kommer sikkert mer frem etterhvert.
Det er på tide å få inn nye politiske partier og nye politikere, de som vil sette Norge først, både innbyggere og næringsliv. Vi må sørge for at vår grunnlov igjen blir øverste lov, vi må ta tilbake vår selvstendighet, selvråderett, demokrati, folkestyre.
Grunnlovens paragraf 1:
«Kongeriket Norge er et fritt selvstendig, udelelig og uavhendelig rike.»
Dette må vi kjempe for. Norsk politisk styring er ikke europeisk styring.