Helge Lurås mener krigen i Ukraina er på vei inn i en farligere fase. Han advarer om at Russland kan komme til å svare på vestlig støtte til Ukraina ved å ramme mål i NATO-land.
– Vi må være forberedt på at noe kan skje i løpet av dette året, sier Lurås i en podkast med Ole Asbjørn Ness.
Han er tidligere etterretningsoffiser og nå ansvarlig redaktør i iNyheter. I en samtale med Ole Asbjørn Ness peker han på at Ukraina stadig oftere rammer mål langt inne i Russland med droner.
Ness viser til angrep mot Moskva, St. Petersburg og andre russiske områder, og sier Ukraina har utviklet en dronekapasitet som gjør at stadig færre steder i Russland er trygge.
Lurås mener dette kan presse Russland til å svare på en annen måte enn tidligere.
– Det logiske neste trekket kan være å legge politisk press på dem som finansierer ukrainerne. Og hvem er det? Det er europeerne, sier han.
– Vesten er fullt involvert
Lurås understreker at det avgjørende ikke er hvordan Vesten selv beskriver konflikten, men hvordan Russland oppfatter den.
– Det har ikke så mye å si hva vi i Vesten mener står på spill for Russland. Det viktige for å forstå hva Russland og Putin kommer til å gjøre fremover, er hva de selv tenker i Kreml, sier han.
Ifølge Lurås oppfatter Russland krigen som eksistensiell. Han mener vestlige land lenge har ønsket regimeskifte i Moskva, og at dette også er slik Kreml tolker situasjonen.
Han peker på at Ukraina ikke ville vært i stand til å gjennomføre dagens krigføring uten omfattende vestlig støtte.
– Ukrainerne har gjort en heroisk innsats. De er kommet langt på egne ben og med egen droneteknologi. Men de kunne aldri gjennomføre det de gjør uten vestlig støtte, sier Lurås.
Han viser til at europeiske land finansierer Ukraina, kjøper våpen i USA og sender dem videre, og at vestlige etterretningsressurser og teknologi brukes til å plukke ut mål.
– Dette er en krig vi er fullstendig involvert i, og det vet også russerne. De forstår det veldig godt, sier han.
Advarer Norge
Ole Asbjørn Ness peker på at Norge er blant landene som gir mest støtte per innbygger til Ukraina. Lurås mener det gjør at også Norge må tenke gjennom risikoen.
– Vi må være forberedt i Norge, og vi må få inn en politisk diskusjon. Er vi villige til å leve med at det kan komme et hypersonisk missil mot Oslo? spør han.
Han understreker at han ikke tror Oslo blir det første målet dersom Russland skulle gå til et slikt skritt. Mer sannsynlig er et mål i Baltikum eller Polen, mener han.
– Jeg tror ikke Oslo blir det første. Jeg tror det første blir Baltikum, Polen, det området, sier Lurås.
Men han mener nordmenn likevel må forstå at den politikken Norge fører, kan få konsekvenser.
– Vi er med fullt og helt i denne krigen, sier han.
Hva skjer hvis NATO rammes?
Ness ber Lurås tenke gjennom hva som skjer dersom Russland faktisk angriper et mål i Norge eller i et annet NATO-land.
Lurås sier det er vanskelig å vite, men han tror ikke et begrenset russisk angrep automatisk vil utløse en massiv NATO-respons.
Han viser til at mange under den kalde krigen anså direkte krig mellom NATO og Russland som nesten utenkelig, nettopp fordi begge parter hadde atomvåpen. I dag mener han situasjonen er mer uforutsigbar.
– Artikkel 5 er heller ikke noen absolutt garanti. Den sier ikke annet enn at hvis det kommer et angrep på ett av landene, så skal man vurdere alle tiltak, sier Lurås.
Han mener NATO er fragmentert, og at USA under Donald Trump ikke nødvendigvis vil opptre slik europeiske ledere forventer.
– Kommer det et hypersonisk missil mot en forsyningsbase i Polen, kommer neppe responsen fra NATO umiddelbart til å være å sende et missil inn i Russland. Ikke nødvendigvis, sier han.
Ifølge Lurås kan svaret komme indirekte, for eksempel fra ukrainsk territorium. Han tror heller ikke et første russisk angrep nødvendigvis vil være massivt.
– Det kommer neppe til å være et massivt russisk angrep. Det kommer til å være et bitte lite angrep, og så ser de hva responsen blir, sier han.
Mener Putin holder igjen
Lurås sier det finnes langt mer radikale stemmer i Moskva enn Vladimir Putin selv. Han viser til russiske kommentatorer, bloggere og sikkerhetspolitiske tenkere som stadig tydeligere tar til orde for å straffe europeerne.
– Det snakkes mer og mer om dette i Russland. De sier at dette må vi gjøre nå. Vi må straffe europeerne. Vi må få europeerne til å innse at de ikke kan støtte Ukraina, sier Lurås.
Hans vurdering er at Putin foreløpig holder igjen.
– Forståelsen er at Putin holder tilbake. Han vil ikke eskalere enda. Men gitt hvor vi er nå, og gitt de mer og mer effektive ukrainske angrepene mot Russland, må vi være forberedt, sier han.
Han tror ikke det er snakk om dager, men at tidshorisonten kan være måneder.
– Jeg tror ikke det er snakk om dager eller uker. Men vi må være forberedt på at noe kan skje i løpet av de neste månedene og i løpet av dette året, sier Lurås.
Vil ha pragmatisme
Lurås mener Vesten må hente frem igjen en grunnleggende lærdom fra den kalde krigen: Man går ikke til krig mot en atommakt.
Han stiller spørsmål ved hva slags krig europeiske ledere egentlig ser for seg dersom opprustningen og konfrontasjonen med Russland fortsetter.
– Skal europeiske grenseområder mot Russland begynne å se ut som det vi ser i Ukraina? Skal vi miste tusenvis av unge menn og kvinner i dronekamper mot Russland? Er det det de ser for seg? spør han.
Han mener Russland ikke har mannskap til en stor landkrig mot NATO, men at NATO heller ikke kan vinne en krig mot Russland uten å risikere atomeskalering.
– Vi har ingen mulighet til å få Russland til å kapitulere. Så hvorfor i alle dager begynne å forberede oss på en krig med Russland som vi ikke kan vinne? spør Lurås.
Han etterlyser derfor ledere som tør å sette seg ned og snakke med Putin.
– Vi trenger noen som skjærer gjennom og sier at dette vi har gjort de siste fire årene, det fungerer ikke. Vi er i ferd med å gå inn i en direkte krig. Vi må prøve å få en løsning før det er for sent, sier Lurås.