Iran varsler at en avtale med Oman ikke er nok til å åpne Hormuzstredet. Nå krever Teheran blant annet amerikansk tilbaketrekning, erstatning for krigsskader og lettelser i sanksjonene før den livsviktige skipsleden åpnes igjen.

Iran og Oman skal være svært nær en avtale om en ny skipsrute gjennom Hormuzstredet. Men lørdag gjorde flere sentrale iranske tjenestemenn det klart at en slik avtale alene ikke betyr at trafikken kan vende tilbake til normalen.

Mohammad Bagher Zolghadr, sekretær for Irans øverste nasjonale sikkerhetsråd, sa ifølge Financial Times at USA først må «korrigere sin oppførsel».

Han krevde blant annet at Washington permanent avslutter krigen mot Iran, opphever blokaden av iranske havner, trekker amerikanske styrker bort fra områdene rundt Iran og betaler erstatning for krigsskader.

Ifølge Reuters krevde Zolghadr i tillegg at amerikanske trusler mot Iran opphører, at sanksjoner fjernes og at frosne iranske midler frigis.

Uttalelsene innebærer en betydelig liste med betingelser før Iran er villig til å åpne Hormuzstredet fullt ut.

– Vil helt sikkert bli åpnet

Også Irans revolusjonsgarde slo lørdag fast at forhandlingene med Oman ikke i seg selv avgjør når stredet åpnes.

– Når USA aksepterer Irans betingelser, vil Hormuzstredet helt sikkert bli åpnet, sa revolusjonsgardens talsperson Hossein Mohebbi, ifølge Reuters.

Mohebbi understreket samtidig overfor Financial Times hvilken betydning Iran tillegger kontrollen over farvannet.

– For oss er Hormuzstredet ikke bare en økonomisk vannvei. Det er en del av vår geografiske og strategiske makt.

– Svært nær en avtale

Irans utenriksminister Abbas Araghchi bekreftet lørdag at forhandlingene med Oman om en ny skipsrute har kommet langt.

Han sa ifølge Reuters at partene er «svært nær» en avtale, men understreket at en gjenåpning av stredet også avhenger av andre forhold – blant annet at USA kompenserer Iran.

Oman beskrev på sin side forhandlingene som «positive og konstruktive», samtidig som landet fordømte gjentatte angrep mot skip som passerer gjennom stredet.

Oman plasserte ikke ansvaret for angrepene, men advarte mot handlinger som kan undergrave forhandlingene og fremgangen som allerede er gjort.

Ifølge FT har iranske og omanske myndigheter allerede blitt enige om de geografiske koordinatene for en midlertidig skipsrute. Diplomater håper at en avtale kan bane vei for bredere forhandlinger om å avslutte krigen.

Irans president: – Vi kan ikke krige for alltid

Samtidig kommer det mer forsonlige signaler fra Irans president Masoud Pezeshkian.

Han mener tidspunktet nå er gunstig for å inngå en avtale.

– Vi kan ikke kjempe for alltid. Det må på et eller annet tidspunkt bringes til en slutt, sa Pezeshkian.

Presidenten mener Iran står sterkt nok til å forhandle.

– Det er samhold, styrke og enhet i landet, og så langt jeg vet, blir Iran betraktet som seirende og sterkt i denne krigen, sa han.

Financial Times påpeker samtidig at det finnes tegn til uenighet innad i det iranske maktapparatet. Zolghadr regnes som en hardliner, mens Pezeshkian har argumentert for avtalen med Oman.

En eventuell avtale om Hormuz må godkjennes av Irans øverste nasjonale sikkerhetsråd og landets øverste leder, ayatollah Mojtaba Khamenei.

Nytt angrep mot skip

Mens forhandlingene pågår, fortsetter den spente situasjonen til sjøs.

De forente arabiske emirater opplyste lørdag at et skip tilknyttet det statlige oljeselskapet ADNOC ble truffet av et iransk missil under passering gjennom Hormuzstredet. Ingen personer ble meldt skadet.

Den britiske maritime sikkerhetstjenesten UKMTO meldte at et fartøy tok fyr etter å ha blitt truffet av et ukjent prosjektil. Brannen ble slukket, og det ble ikke meldt om miljøskader. Iranske myndigheter hadde ikke umiddelbart kommentert hendelsen.

Samtidig opplyste USAs sentralkommando lørdag at amerikanske styrker har sluppet mer enn 30 skip gjennom blokaden med humanitær hjelp. 53 skip skal ha blitt avvist, mens to fartøy er satt ut av spill og ytterligere to bordet.

Striden om Hormuzstredet fremstår dermed fortsatt som en av de største hindringene for en bredere avtale. USA ønsker normal og uhindret skipsfart, mens Iran ser kontrollen over den strategiske vannveien som et av sine viktigste pressmidler i forhandlingene.