Ifølge DNVs Energy Transition Outlook 2024 blir dette året de energirelaterte utslipp når toppen.
Men Paris-avtalens mål om 1,5 °C tak for temperaturøkningen vil sprenges. Ifølge DNVs prognose vil vi oppleve en temperaturøkning på 2,2 °C innen slutten av århundret.
I rapporten spås det at energirelaterte utslipp fra forbrenning av kull, olje og gass for første gang siden den industrielle revolusjonen nå står ovenfor «en langvarig periode med nedgang.»
Dette skyldes reduserte kostnader for solenergi og batterier, noe som bidrar til utfasing av kull og redusert bruk av olje.
– Solenergi og batterier driver energiomstillingen globalt og på disse områdene er veksten raskere enn hva vi tidligere har fremskrevet. At utslippene har nådd toppen er en milepæl for menneskeheten, sier Remi Eriksen, konsernsjef i DNV i en pressemelding.
Han mener vi nå må fokusere på hvor raskt utslippene kan reduseres «og bruke alle tilgjengelige virkemidler for å akselerere energiomstillingen.»
– Selv om utslippene halveres innen 2050, er det dessverre ikke raskt nok til å nå Parisavtalens klimamål. Særlig sektorene som er vanskelig å elektrifisere trenger sterkere politiske virkemidler, hevder Eriksen.
Solenergi, batterier og elbiler driver den globale energiomstillingen
Ifølge DNV økte årlige solinstallasjoner med 80 % i fjor. Sol er nå rimeligere enn kull i de fleste områder.
Rimeligere batterier, som falt 14 % i pris i fjor, gjør bruk av solkraft hele døgnet og elektriske kjøretøy rimeligere. Salget av elbiler økte med 50 % globalt, hvilket ga betydelig redusert vekst i oljeforbruket, heter det i pressemeldingen fra DNV.
Kina sto for 58 % av de globale solinstallasjonene og 63 % av nye elbiler i fjor. Selv om Kina fortsatt er verdens største forbruker av kull, forventes avhengigheten av fossile brensler å falle raskt ettersom landet fortsetter å installere fornybar energi.
«Konkurransedyktig kinesisk fornybar teknologi bidrar i betydelig grad til energiomstillingen,» hevder DNV.
Noen sektorer sakker akterut
I sektorer som prosessindustri, tungtransport, luftfart, og skipsfart går skalering av nødvendige nye teknologier langsomt.
Hydrogen er et eksempel på dette.
DNV har revidert den langsiktige prognosen for hydrogen ned med 20 % siden i fjor (fra 5 % til 4 % av forventet energiforbruk i 2050). Selv om DNV har oppjustert sitt anslag for karbonfangst og -lagring (CCS), vil kun 2 % av de globale utslippene bli fanget med CCS i 2040 og 6 % i 2050.
Nedjusterer prognosen for offshore vind
Vindkraft «forblir et viktig element i energiomstillingen og vil bidra til 28 % av elektrisitetsproduksjonen innen 2050,» heter det.
DNV spår at havvind vil ha en årlig vekst på 12 %, selv om kortsiktige utfordringer som høye investeringskostnader, lange ledetider og mangel på standardisering bremser veksten.
DNVs prognose viser at energimiksen går fra dagens 80/20-fordeling i favør av fossil energi, til en fordeling som er lik mellom fossil og ikke-fossil energi innen 2050.
– Det er økte dilemmaer mellom kortsiktige geopolitiske og økonomiske prioriteringer og behovet for å fremskynde energiomstillingen. Det finnes en betydelig miljøgevinst som bør gi politiske beslutningstakere mot til å satse mer på fornybar teknologi, og samtidig ta fatt på sektorene som er krevende å elektrifisere, sier Eriksen.
Norge kan ta en ledende posisjon
Selv om utviklingen innen sol og batterier går raskt globalt, gjør solforhold og dagens strømstøtteordning at det går sakte i Norge på disse områdene, skriver DNV.
Her blir Norge utkonkurrert av en rekke land som både er ledende innen fornybar teknologi og som subsidierer det grønne skiftet langt sterkere enn Norge.
– Norge kan ta en ledende posisjon innen områder som er mer krevende i energiomstillingen globalt, som CCS, lavkarbondrivstoff, hydrogen og flytende havvind. Den globale utviklingen på disse områdene går nå for sakte. Det er trolig her Norge har størst mulighet til å utvikle teknologier og løsninger, bygge opp en leverandørindustri og et solid hjemmemarked, sier Sverre Alvik, forskningsleder for energiomstilling i DNV.