Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til kvalifiseringsprogrammet Jobbsjansen med 30 millioner kroner i 2027. Pengene skal gi 160 flere innvandrerkvinner mulighet til å komme i arbeid eller utdanning.

Det tilsvarer 187.500 kroner per ekstra deltakerplass.

Vil få flere innvandrerkvinner i arbeid

Totalt vil regjeringen bruke 248,5 millioner kroner på Jobbsjansen neste år, melder fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet fredag.

Ordningen retter seg mot hjemmeværende innvandrerkvinner som står langt fra arbeidsmarkedet, og som trenger kvalifisering for å komme i arbeid eller utdanning.

– For mange kvinner med innvandrerbakgrunn står utenfor arbeidslivet. Flere mangler formell kompetanse, har dårlige norskferdigheter eller lite arbeidserfaring. Derfor foreslår vi nå at flere innvandrerkvinner skal få støtte til å komme i jobb, sier arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap) i en pressemelding.

Ifølge regjeringen har rundt 75 prosent av deltakerne de siste fem årene gått direkte over i arbeid eller utdanning etter å ha avsluttet programmet.

Bevilgningen skal gi rom for over 1.300 deltakerplasser i 2027. Regjeringen viser til at mange kommuner har ventelister, og at søknadene om støtte hvert år overstiger de tilgjengelige midlene.

Dette blir femte gang ordningen styrkes siden 2021. Justert for økte deltakerkostnader tilsvarer bevilgningsøkningene i perioden 830 flere deltakerplasser, ifølge departementet.

Bare fire av ti tidligere deltakere i jobb arbeider heltid

En ny rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB), publisert 29. september, undersøker hvordan det har gått med kvinner som avsluttet Jobbsjansen mellom 2020 og 2023.

Rapporten viser at 70 prosent av kvinnene som avsluttet programmet i 2020, var sysselsatt fire år senere, i 2024. For dem som avsluttet i 2021, var andelen 72 prosent.

Samtidig viser rapporten at bare fire av ti sysselsatte tidligere deltakere arbeidet heltid i 2024. Det er en betydelig lavere andel enn blant både innvandrerkvinner generelt og kvinner i den øvrige befolkningen.

Flertallet av de sysselsatte deltakerne arbeidet innen salg og service, renhold eller som hjelpearbeidere. Langt færre var ansatt i lederstillinger eller yrker med høyere kompetansekrav.

Omtrent åtte av ti deltakere hadde kommet til Norge gjennom familieinnvandring.

SSB understreker at mange tidligere deltakere har fått sterkere tilknytning til arbeidsmarkedet, men at både inntektsnivået og heltidsandelen fortsatt er lavere enn blant kvinner ellers. Rapporten beskriver utviklingen etter programmet, men fastslår ikke hvor stor del av utviklingen som skyldes tiltaket.

Les også: Kun én av fem sosialhjelpskroner gikk til nordmenn

Arbeidsinntekten utgjør under en tredjedel av husholdningsinntekten

SSBs undersøkelse viser også at deltakernes egen arbeidsinntekt får større betydning for husholdningenes økonomi etter programslutt.

Tre år før de avsluttet Jobbsjansen, utgjorde kvinnenes yrkesinntekt i gjennomsnitt seks prosent av husholdningens samlede inntekt. I året de avsluttet programmet, hadde andelen økt til 17 prosent.

Fire år etter programslutt var andelen 29 prosent. Kvinnenes inntekt utgjorde da også 42 prosent av husholdningenes samlede yrkesinntekt.

Til sammenligning viser SSBs sysselsettingsstatistikk for 2025 at 65,1 prosent av innvandrerkvinnene mellom 20 og 66 år var i arbeid, mot 77,3 prosent av kvinnene i befolkningen uten innvandrere.

– Å få mulighet til å bli økonomisk selvstendig er viktig for alle. Det gir trygghet for den enkelte og for hele familien. Jobbsjansen er med på å bekjempe fattigdom og fremmer likestilling, og den har positive ringvirkninger langt utover den enkelte tiltaksplassen, sier Stenseng.

Bevilgningen på 248,5 millioner kroner inngår i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027, som skal behandles av Stortinget.

Med en heltidslønn på 500.000 kroner i året, omtrent på nivå med flere av yrkene deltakerne går inn i, må en deltaker arbeide i rundt 1,7 år før vedkommende har betalt like mye i inntektsskatt som de 187.500 kronene en ekstra deltakerplass koster.

Regnestykket forutsetter at deltakeren faktisk kommer i jobb. Samtidig viser SSBs undersøkelse at bare fire av ti sysselsatte tidligere deltakere arbeider heltid. For dem med lavere årsinntekt vil det ta lengre tid.

Les også: Norge tar igjen Sverige: Vil få størst vekst i ikke-vestlig innvandring i Skandinavia fram mot 2040