Vi tester ut ChatGPT på et omstridt emne. Hva forårsaker klimaendringer? Er det virkelig CO2?

iNyheter publiserte nylig et innlegg fra Nicolay Stang, som er aktivt medlem av Klimarealistene. I det innlegget henviste han til professor Richard Lindzen som i 2022 publiserte rapporten «An Assessment of the Conventional Global Warming Narrative«

ChatGPT omtaler ham på denne måten:

Richard S. Lindzen er en amerikansk atmosfærefysiker og professor emeritus ved Massachusetts Institute of Technology (MIT), hvor han har vært Alfred P. Sloan Professor i meteorologi. Han er kjent for sitt arbeid innen atmosfærisk dynamikk, klimavitenskap og spesielt for sin skepsis til den dominerende vitenskapelige konsensus om global oppvarming. Lindzen har publisert mange vitenskapelige artikler og har vært kritisk til klimapolitikk som fokuserer på å redusere karbonutslipp, og han mener at farene ved global oppvarming ofte er overdrevet. Lindzen har også bidratt til debatten rundt klimasensitivitet og tilbakekoblingsmekanismer, og har argumentert for at klimamodeller overvurderer effekten av CO₂.

iNyheter ga ChatGPT en oppgave. Den instruksen lød som følger:

«Jeg har en klimarapport av professor Richard Lindzen. Kan du først lage et omfattende sammendrag av den? Og deretter i en del 2, vurdere det han skriver opp mot mer konvensjonell klimavitenskap slik det fremkommer i IPCC? Hvor er det Lindzen avviker fra mer konvensjonell vitenskap?»

ChatGPT var som alltid velvillig og kom opp med følgende svar. Vi gjengir her svaret slik det kom ut i første forsøk.

Etter vår vurdering er omtalen fra ChatGPT nokså balansert.

Del 1: Sammendrag av Richard Lindzens klimarapport

Professor Richard Lindzens rapport, «An Assessment of the Conventional Global Warming Narrative,» stiller seg kritisk til den populære forståelsen av global oppvarming. Han argumenterer for at den dominerende narrativen, som setter karbonutslipp og CO₂ som den viktigste drivkraften bak klimaforandringer, er forenklet og misvisende.

1. Den populære forståelsen av drivhuseffekten: Lindzen innleder med en kritikk av den forenklede fremstillingen av drivhuseffekten, der CO₂ betraktes som den viktigste faktoren for global oppvarming. Han påpeker at atmosfæren er et komplekst tredimensjonalt system, og at de fleste modeller ikke fanger opp denne kompleksiteten.

2. Jordens temperatur og dens meningsløshet: Lindzen stiller spørsmål ved bruken av den gjennomsnittlige jordtemperaturen som en relevant indikator for klimaendringer, ettersom jorden består av mange ulike klimasoner. Han hevder at målinger som fokuserer på små temperaturendringer er villedende og ikke gir et reelt bilde av klimaforandringer.

3. Rollefordelingen mellom tropene og polene: Han forklarer at temperaturforskjellen mellom tropene og polene, ikke endringer i den globale middeltemperaturen, er den primære drivkraften bak klimaforandringer. Lindzen hevder at den såkalte «polforsterkningen», hvor små temperaturendringer i tropene fører til større endringer ved polene, er en feilaktig antakelse.

4. Kritikk av klimapåvirkninger: Rapporten diskuterer også de påståtte effektene av klimaendringer, som ekstreme værhendelser og økt havnivå, og hevder at det ikke finnes solid bevis for at disse er direkte knyttet til økte nivåer av CO₂.

5. Negative tilbakekoblingsmekanismer: Lindzen fremhever at tropiske temperaturer forblir stabile, noe han tilskriver sterke negative tilbakekoblinger, som for eksempel den såkalte «iris-effekten,» der mindre cirrusskydekke kan redusere den samlede drivhuseffekten.

6. CO₂s rolle i klimasystemet: Lindzen påstår at det er lite evidens for at CO₂ er den avgjørende faktoren for klimaendringer, og han refererer til paleoklimatisk data som viser at historiske temperaturendringer ofte har skjedd før endringer i CO₂-nivået.

7. Politisk og økonomisk skade: Til slutt argumenterer han for at politikk som er utformet for å redusere karbonutslipp, som rask avkarbonisering, vil medføre større skade enn fordel. Han mener at tiltakene er basert på feilaktige antagelser om klimavitenskapen.

Del 2: Vurdering opp mot IPCC og konvensjonell klimavitenskap

Når vi sammenligner Lindzens synspunkter med den mer etablerte klimavitenskapen, slik den er presentert av IPCC, ser vi flere avvik:

1. Drivhuseffekten og CO₂s betydning: IPCC betrakter CO₂ som en av de viktigste driverne av den globale temperaturøkningen, noe som er i sterk kontrast til Lindzens oppfatning. IPCCs modeller viser at økt CO₂ gir positive tilbakekoblinger, som oppvarming av atmosfæren via økt vanndamp, en annen drivhusgass. Lindzen argumenterer derimot for at tilbakekoblingene i hovedsak er negative, noe IPCC ikke støtter.

2. Klimamodellering: Lindzen er kritisk til klimamodellene som brukes av IPCC, særlig når det gjelder deres evne til å forutsi ekstreme værhendelser og temperaturendringer. IPCC erkjenner at klimamodeller har usikkerheter, spesielt knyttet til skyer og aerosoler, men de ser likevel på modellene som verdifulle verktøy for å forstå fremtidige klimatrender. Lindzen mener derimot at modellene systematisk overdriver effektene av CO₂.

3. Temperaturendringer i polområdene: IPCC-rapporter fremhever polforsterkning som en etablert mekanisme der polområdene varmes raskere enn resten av planeten, mens Lindzen mener dette ikke har en solid fysisk forklaring og er i stor grad overdrevet.

4. Klimapåvirkninger: IPCC legger stor vekt på å koble klimaforandringer til konkrete effekter som hyppigere ekstreme værhendelser, økende havnivåer og tap av biologisk mangfold. Lindzen er derimot skeptisk til om disse fenomenene er sterkt påvirket av menneskeskapte klimaforandringer og mener at slike påstander er basert på svak evidens.

5. Politisk respons: Lindzen kritiserer sterke politiske tiltak for å redusere karbonutslipp som unødvendige og potensielt skadelige, mens IPCC fremhever nødvendigheten av slike tiltak for å unngå de verste konsekvensene av global oppvarming. IPCC ser avkarbonisering som kritisk for å begrense temperaturøkningen til under 2 °C.

Oppsummering av avvik:

Lindzen avviker fra IPCC hovedsakelig i synet på hvor stor rolle CO₂ spiller i drivhuseffekten, tilbakekoblingsmekanismer, og klimamodellenes evne til å forutsi fremtiden. Der IPCC støtter seg på modeller som viser alvorlige konsekvenser av økte CO₂-nivåer, avviser Lindzen mange av disse antagelsene som overdrevne og basert på feilaktige premisser.

Sitat fra ChatGPT slutt.

De som vil høre mer fra Richard Lindzen, kan få med seg detter intervjuet hos Jordan Peterson.

iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 bank 1506.80.92768 eller PayPal

NRK med «gladsak» om klimaendringer: – Godt nytt for norske bønder