Høyre går inn i landsmøtet i februar med et markant linjeskifte i kommune- og forvaltningspolitikken. Interne resolusjonsutkast viser at partiet vil redusere antall kommuner betydelig, legge ned fylkeskommunen og kutte administrative stillinger i offentlig sektor.

De endelige vedtakene fattes på Høyres landsmøte 13.–15. februar, men allerede nå ser vi hvordan partiets mest fremtredende profiler ser for seg fremtidens Høyre-prosjekt.

Partiet forberedes seg på et bredere oppgjør med offentlig sløsing og ineffektivitet.

Kutt i administrasjon og direktorater

Ifølge dokumenter VG har fått innsyn i, mener Høyre at for store deler av offentlige ressurser i dag bindes opp i administrasjon, rapportering og regelverk, og at en reduksjon i byråkratiet kan frigjøre både penger og arbeidskraft.

I resolusjonen «Omstilling» slår Høyre fast at regelbyrden i offentlig sektor skal reduseres kraftig. Målet er å frigjøre penger og arbeidskraft fra byråkrati til kjerneoppgaver i velferden. Ambisjonen er minst fem prosent færre administrative årsverk i staten – blant annet gjennom nedskalering av direktorater, statlige foretak og offentlige etater.

Forslaget innebærer også færre påbud og lovpålagte oppgaver for kommunene, samt mindre detaljstyring fra staten.

Vil redusere antall kommuner kraftig

Høyre vil på nytt ta tak i kommunestrukturen, som partiet mener står i veien for effektiv drift og gode tjenester. I resolusjonen heter det at antall kommuner bør reduseres betydelig, og at det skal settes ned en kommisjon som foreslår en ny struktur i samarbeid med kommunene.

Partiet mener dagens fragmenterte kommunekart fører til høyere kostnader, svakere fagmiljøer og mindre lokal handlefrihet. Samtidig foreslås det å gi kommunene større økonomisk frihet ved å erstatte øremerkede tilskudd med frie inntekter.

Nikolai Astrup, som har ledet arbeidet med omstillingsforslaget, skriver på Facebook at dagens kommunestruktur ikke er bærekraftig.

– Kommunestrukturen vår står nå i veien for å sikre gode tjenester til innbyggerne. Jeg mener Høyre nå må være modige og ta større grep for å sikre en bærekraftig kommunestruktur og gode velferdstjenester, skriver Astrup.

Han peker på at små kommuner mangler kompetansen som trengs for å levere gode tjenester, og at politikere må tørre å ta større grep enn tidligere.

– Norge må omstilles for at kommende generasjoner skal få oppleve den samme velstanden og velferden som oss. En viktig del er å prioritere knappere ressurser fremover bedre.

Les også: Farahmand vil gjenreise Høyre med konservative verdier

Vil legge ned fylkeskommunen

Et annet sentralt forslag er å avvikle fylkeskommunen og overføre oppgavene til kommunene og staten. Høyre mener fylkeskommunen er et unødvendig forvaltningsledd som bidrar til byråkrati og uklart ansvar – en sak også samarbeidsspartner Fremskrittspartiet har arbeidet for i årevis.

Stortingsrepresentant Anna Molberg, «effektiviserings-droningen» som var blant hodene bak forslaget om en kuttkommisjon for å redusere sløsing med skattepenger, tar på Facebook til orde for at Innlandet kan bli pilotfylke for en slik nedleggelse.

Hun peker på lav valgdeltakelse, svakt folkelig engasjement og overlappende oppgaver som argumenter for reformen.

– Det er et unødvendig og byråkratisk ledd. Folk flest har ikke et forhold til fylkeskommunen «sin». Det er det nesten bare politikerne som har. Vi ser også at det er liten interesse for å stemme ved fylkestingsvalgene. La oss forenkle offentlig sektor, få på plass større kommuner og legge ned fylkeskommunen, skriver Molberg på Facebook.

Videre åpner Høyre også for en reform av sykelønnsordningen. Partiet vil gjøre gradert sykmelding til hovedregel, skjerpe vilkårene for sykmelding og styrke arbeidsevnevurderingen hos fastlegene.

Argumentet er behov for høyere arbeidsdeltakelse og bedre bruk av arbeidskraft, særlig i en situasjon med økende mangel på folk i offentlig sektor.

Les også: Høyres skjebnevalg: Forvalte fortiden eller forme fremtiden

Et tydeligere høyreprosjekt

Høyre vil samtidig kombinere effektivisering med skattelettelser. Partiet foreslår kutt i inntektsskatten, bedre ordninger for eierskap i egen bedrift og reform av exit-skatten.

I klimapolitikken tar Høyre til orde for at økninger i CO₂-avgiften ikke skal fungere som en ren skatteøkning, men fullt ut kompenseres gjennom skattelettelser. Partiet foreslår at hver krone i økt avgift motsvares av to kroner i kutt i andre skatter og avgifter for folk eller bedrifter.

Forslagene representerer et markant ideologisk veivalg for Høyre i kjølvannet av valgskuffelsen i fjor, der partiet beveger seg i en mer rendyrket reformretningslinje.

Med mindre offentlig administrasjon, større lokal handlefrihet, kutt i unødvnedige offentlige utgifter, med tydelige skatteletter, signaliserer partiet et oppgjør med det de beskriver som økende offentlig sløsing og ineffektivitet.