Seymour Hersh (85) har avslørt sannheter tidligere og vært en såkalt gravejournalist innen de etablerte mediene. Det er også derfor man må ta det han skriver på alvor, fortelle om det – men også gi sin mening om det.

Om Hersh selv har det han gravde om og formidlet om My Lai i 1968 og Abu Ghraib i Irak i 2003 vist seg riktig. Hans påstander i 2013 om at raidet som drepte Osama Bin Laden i Abbottabad i 2011 var noe helt annet enn det USA og de involverte selv har hevdet, var langt mer tvilsomme. Det samme var nok «frikjennelsen» han ga av Assads regime for bruk at gass mot egen befolkning.

Det som kjennetegner Hersh sine prosjekter nevnt over er at de eksponerer løgner og bedrag hos de aktørene Hersh selv er en del av, USA og Vesten. Han har sett det som sin oppgave å finne feil hos sine egne.

Det er vel og bra, men det ligger også en psykologisk fare i dette instinktet. En slagside mot oss selv og et ønske om å avsløre og eksponere hvor ille vi selv er. På venstresiden i Vesten har dette lenge vært et fenomen. I den siste tiden har også deler av den «alternative» høyresiden hatt noen av de samme instinktene. Noen vil kalle dem upatriotiske, men det er vel bare gyldig om de forlater alminnelig kritisk sans.

Påstandene som Hersh kommer med i artikkelen om Nord Stream-sabotasjene er av ymse karakter. Noe av det er plausibelt og noe er dokumenterbart sant og allerede offfentlig, som det Joe Biden og Victoria Nuland beviselig har sagt om ønsket om og kapasiteten til å stenge rørledningene.

Les også: Pulitzer-vinner Seymour Hersh hevder det norske Forsvaret var med USA og sprengte Nord Stream

Men det er også en del forhold som i mine øyne skurrer, og det til dels alvorlig, med historien. Det første er at operasjonen skulle ha blitt satt ut til en avdeling dykkere i US Navy som angivelig ikke var en del av spesialstyrkene, noe som ville frita operasjonen fra å bli rapportert til utvalgte medlemmer av Kongressen. Dernest at det skulle ha utviklet seg et syn hos Bidens rådgivere om at fordi Joe Biden den 7. februar 2022 sa at USA hadde måter å stoppe rørledningene på så var operasjonen så å si gjort offentlig, noe som igjen fjernet det lovhjemlede kravet om å informere Kongressen.

Slikt kunne nok muligens vært del av et skript til en Hollywood-film, men jeg tror den ville fått B-status. Det er simpelthen litt for langt på siden av hvordan et beslutningssystem i USA fungerer og hvilke «checks and balances» som finnes.

Men hvordan kan man vite hvordan disse systemene fungerer? De er jo gjerne hemmelige eller på et nivå som de færreste noensinne får personlig innsikt i. Hvorfor er det noen som tror at det Hersh skriver om dette, er plausibelt? Både miljløene rundt Steigan.no og de sentrale Document-redaktørene Hans Rustad og Alf R. Jacobsen mener dette høres sannsynlig ut.

Jeg kan bare snakke for meg selv. Og jeg har jobbet med folk fra CIA og State Department og det amerikanske militæret, jeg har lest bøker og vært en del av det norske systemet med Forsvaret, UD og E-tjenesten også. For meg er konklusjonen annerledes: Det Hersh skriver er simpelthen lite sannsynlig. Det er ikke slik denne verdenen er. De som tror det, er under illusjoner. Jeg skal komme tilbake til hvorfor det kan være slik, men jeg har allerede vært inne på det: Et sterkt ønske om å avkle oss selv som hyklere og løgnere.

Og det tror jeg kommer fra et menneskelig instinkt noen har i større grad enn andre, og noe som historisk var knyttet til en søken som førte folk langt ut på venstresiden her i Vesten. Så vel Hans Rustad og Alf. R. Jacobsen har denne bakgrunnen fra radikal sosialisme fra sin ungdom selv om de tilsynelatende har vandret langt ut til det alternative høyre i det siste. Pål Steigan har i større grad vært konsekvent i sin venstreorientering livet ut.

Hersh beskriver også en prosess ledet av Bidens nasjonal sikkerhetsrådgiver Jake Sullivan med arbeidsgrupper bestående av personer fra flere institusjoner. Disse skulle ha i oppgave å komme opp med alternative måter å stoppe Nord Stream på. Men noen, som CIA og State Departement ifølge Hersh, påpekte underveis i prosessen hvor viktig det var at en slik operasjon ikke ble avslørt. Det ville bli oppfattet som en «krigserklæring» og slå veldig negativt ut for USA.

Ja, det er nok korrekt vurdert. Men da er det jo ikke særlig lurt å informere om og be så mange om å være med å planlegge det. Hadde man fra Det hvite hus faktisk ønsket å føre Kongressen bak lyset og holde dette hemmelig fordi det var en «krigserklæring», ville man vel snarere gitt oppgaven rett til CIA-sjefen og bedt ham holde det ekstremt tight. Slik Hersh beskriver det, må man trekke den konklusjon at apparatet er helt inkompetent i å holde noe snevert nok og på en need-to-know basis som gir operasjonell mening.

Og det leder inn på neste punkt, som handler om den «norske forbindelsen». Hvis man altså har tenkt til å holde Kongressen vekk fra å vite om dette, samtidig som en lang rekke institusjoner som Pentagon, CIA og State Department allerede vet, hva er logikken bak å involvere et annet land, i dette tilfelle Norge?

Hersh gir en beskrivelse av Norge som nærmest fanatisk anti-russisk, og han trekker inn Nato-sjef Jens Stoltenberg i dette, som en angivelig plausibel begrunnelse for hvorfor det skulle være operasjonelt «trygt» å involvere Etterretningstjenesten i Norge og det som angivelig må være Marinejegerkommandoen. Begge en del av Forsvaret i Norge.

Norge skulle angivelig sitte på kompetanse og evne til å bistå i planlegging og gjennomføring av en slik operasjon, noe USA selv ifølge den ene kilden Hersh oppgir å ha, ikke besitter.

Heller ikke det virker særlig sannsynlig. Norge er for det første ikke engang et Østersjø-land. Man skulle mene at Polen i så fall var et mer sannsynlig samarbeidsland (og mer anti-russiske). Men i tillegg er dette noe USA kunne klart alene. De trenger ikke Norge. Og som man godt vet innen slike kretser, det er strengtt need-to-know prinsipp som gjelder, nettopp fordi man vet at faren for lekkasjer er så stor. Å skulle gå til Norge å be om noe slikt, er talentløst operasjonelt fra USA etter min mening.

Men la oss tenke at det faktisk hadde kommet et slik henvendelse til «noen» i Norge, hvordan tror man det hadde skjedd og blitt mottatt? På videopodkasten som Alf R. Jacobsen og Hans Rustad holdt, snakket Jacobsen om at det trolig var slik at f. eks. utenriksminister Huitfeldt ikke var informert, og kanskje mange andre i regjeringen også. Dette kunne vært ordnet på lavere nivåer, blant folk som hadde direkte kontakt med amerikanske operatører. Jacobsen henviste til den kalde krigen.

Og jeg skal medgi så mye som at denne typen kontakt mellom operatører i Norge og i USA har funnet sted tidligere. Men etter min mening har tidene forandret seg. De norske miljøene i E-tjenesten og Forsvaret forøvrig er blitt langt mindre selvstendige og mer servile under byråkratisk og politisk ledelse. Problemet nå er mer overdreven politisk korrekthet og frykt for å trå utenfor den opptråkkede løype. Å skulle dra Norge inn i en sabotasjeaksjon i Østersjøen mot rør som forsynte Tyskland med gass, ville ikke være en politiske eller strategisk bagatell, for å si det forsiktig. Og det ville selv den mest innelukkede norske offiser og soldat forstå.

Slik jeg kjenner Forsvaret, er dette simpelthen svært, svært lite sannsynlig. Og de som tror noe annet, lever i en villfarelse om hvordan denne politiske og operative kulturen og systemet er.

Norske offiserer og byråkrater er opptatt av sin egne karrierer, sin lønn og det å kunne leve et komfortabelt liv. De er i liten grad villige til å ta sjanser eller ofre seg for noe større enn seg selv. Og de er på ingen måte av den oppfatning at Norge er eksistensielt truet, slik langt flere mente under den kalde krigen.

Dermed gjenstår muligheten av at kontakten fra USA skjedde på øverste politiske hold i regjeringen, hos forstrinnsvis statsminister Jonas Gahr Støre og/eller forsvarsminister Bjørn Arild Gram. Men igjen, å sprenge tysk-russiske rørledninger i Østersjøen ville ikke vært noe mindre av en krigshandling for Norge enn for USA. Om det ble kjent, ville det politiske oppstyret bli massivt (hvis det var sant).

Man kunne anføre at Norge ville tjene på det økonomisk (slik noen også har påpekt), men da ville man måtte legge til grunn at regjeringen faktisk hadde norske økonomiske interesser så høyt på listen at man ville sabotere for sine egne Nato-allierte og forøvrig «venner» i Tyskland. Og jeg må si at disse beskyldningene om hva Støre og Co angivelig har sagt ja til, kommer fra de samme miljøene i Document som gjerne omtaler Arbeiderpartiet og politikerne som globalister og landssvikere som selger ut egen befolkning.

Igjen, slik jeg tolker og leser vårt eget system, inkludert av politikere, er det svært, svært usannsynlig at de ville gi ordre til at Forsvaret skulle bli med på noe slikt. Og det er nesten like utenkelig at amerikanske tjenestemenn skulle lese Norge så dårlig at de i det hele tatt spurte.

For å si det forsiktig, mener jeg de som nå legger frem denne artikkelen til Hersh som plausibel og endog «svært sannsynlig», slik Jacobsen og Rustad (og med enda mindre forbehold Pål Steigan) gjør, avslører at de mangler dømmekraft om sentrale deler av den samtid de er en del av.

Jeg skal på ingen måte fordømme eller underkjenne alt som kommer fra de kanter, men dette er på linje med den feilvurdering Hans Rustad kom med om et angivelig raid fra amerikanske spesialstyrker mot et CIA-anlegg i Frankfurt i 2020 fordi det var instrumentelt i valgfusk mot Donald Trump. Fem CIA-folk skulle angivelig ha blit drept, meldte Rustad i en artikkel som fortsatt ligger ute på nett.

Slik viser at man er tilbøyelig til å tro nesten «hva som helst» hvis det bekrefter en hypotese om noens konspirasjon og ondskap som man måtte ha.

Og det dreier seg for disse gamle venstreradikalerne som regel om ondskapen og konspirasjonen til Pentagon og CIA.

Problemet er også at Document og Steigan har ganske mange lesere og folk som følger dem veldig lojalt og har tiltro til disse eldre herrenes dømmekraft.

I dette tilfellet er det imidlertid liten grunn til å ha noen tiltro til dem. De har latt sine egne forutinntatte instinkter løpe av med seg.

De etablerte mediene fremmet konspirasjonene om Russia-gate og har fått rettmessige kritikk for det fra «alternative medier». Men det er viktig at de alternative mediene ikke setter seg selv i vanry med de samme tendensene til å hekte seg på konspirasjonsteorier bare fordi det bekrefter et politisk syn man måtte ha.

Setter du pris på denne artikkelen? iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 bank 1506.80.92768 eller PayPal

https://inyheter.no/09/02/2023/hans-rustad-og-pal-steigan-tror-pa-seymour-hersh-svaert-troverdig-mange-brikker-faller-pa-plass/