Hets og trakassering av politikere har angivelig blitt et økende problem. Derfor ønsker Politiets sikkerhetstjeneste (PST) å ta flere trakasseringssaker til retten.

På fredag inviterte stortingspresident Masud Gharahkhani fra Arbeiderpartiet både PST, AP, Rødt og FrP for å diskutere utfordringer relatert til en stadig spissere samfunnsdebatt og hvilke tiltak PST vil sette i verk for å motvirke dette.

– Hets og hatefulle ytringer mot politikere er en trussel for demokratiet vårt, sier stortingspresidenten til NRK.

Han mener det er viktig at alle føler seg trygge i politikken.

Ifølge NRK, har vi sett en økning i trakassering av politikere de siste året. Likevel er det siden tilbake til 2008 kun 11 personer som dømt for dette.

Fra august 2024 vil PST nå få et utvidet mandat. De skal fokusere på å etterforske det de selv mener er mindre alvorlige lovbrudd enn hva de vanligvis bruker tiden sin på, og ønsker dessuten at myndighetspersoner i større grad skal angi og anmelde befolkningen for hets og trakassering.

– Vi vil ikke lenger kun konsentrere oss om de aller alvorligste tilfellene, men også bestemmelser av en annen type karakter som ellers ville blitt etterforsket av politiet, sier sjef for PST, Beate Gangås.

I tillegg har PST invitert politiet til et samarbeid for å sikre «beskyttelse for lokalpolitikere».

Hatefulle kommentarer, trakassering og i verste fall drapstrusler har nærmest blitt dagligdags for mange politikere – og for deres familie, kommer det frem i Politihøgskolen-rapporten «Trakassering og trusler mot politikere» fra 2022, skriver NRK.

Les også: To års fengsel for «hatefulle» klistermerker

Trakassering er forbudt gjennom likestillings- og diskrimineringsloven. Dette sier loven om trakassering:

«Trakassering på grunn av forhold som nevnt i § 6 første ledd [kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder eller kombinasjoner av disse, red.anm] og seksuell trakassering, er forbudt.

Med trakassering menes handlinger, unnlatelser eller ytringer som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende..»

Hva som defineres som trakasserende, er imidlertid ikke nevnt. Trakassering, krenking, skremming, nedverging eller ydmyking, er dermed en subjektiv vurdering som må gjøres av rettsvesenet, der den berørtes følelser og oppfattelse av en gitt situasjon vil være sentrale.

Hets er ikke nevnt i loven, men inngår under lov § 185. Hatefulle ytringer:

«Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring. Som ytring regnes også bruk av symboler..

Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres a. hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, b. religion eller livssyn, c. seksuelle orientering, d. kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, eller e. nedsatte funksjonsevne.»

Videre er naturligvis trusler ulovlig gjennom § 263. Trusler og § 264 Grove trusler:

«Den som i ord eller handling truer med straffbar atferd under slike omstendigheter at trusselen er egnet til å fremkalle alvorlig frykt, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.», samt «Grove trusler straffes med fengsel inntil 3 år. Ved avgjørelsen av om trusselen er grov skal det særlig legges vekt på om den er rettet mot en forsvarsløs person, om den er fremsatt uprovosert eller av flere i fellesskap og om den er motivert av fornærmedes hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, religion, livssyn, seksuelle orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk eller nedsatte funksjonsevne.».

Det skal imidlertid presiseres at verken loven om hatefulle ytringer eller trakassering inngår i definisjonen av trusler, selv om trusler i seg selv kan være både hatefulle og trakasserende. En hatefull ytring eller utøvelse av trakassering er ikke nødvendigvis definert som en trussel.

Det er rimelig å tro at det er disse lovene PST ønsker å ta folk til retten for ved harselerende uttalelser om myndighetspersoner.

– Vi skriver nå et brev til alle departementene og stortinget for å gjøre dem mer bevisst på at de kan anmelde. Vi er opptatt av å få de rette sakene som vi kan starte etterforskning på fra august 2024, sier Beate Gangås.

Les også: Ordfører vil politianmelde trusler om trolldom mot politikere

Blant de som politiker har opplevd hets og trakassering, er Rødt-politiker Sofia Rana og Ap-politiker Kamzy Gunaratnam. De ønsker å ta et oppgjør mot folks krenkende adferd.

Rana har blitt truet på livet i et kommentarfelt på sosiale medier, noe som fulgte i at hun fikk hun utdelt en voldsalarm.

– Jeg måtte begrense hva jeg kunne annonsere om hvor jeg skulle under valgkampen. Det begrenser min demokratiske deltakelse, forklarer Rødt-politikeren.

De er imidlertid ikke bekymret for seg selv, men for andre myndighetspersoner som kan bli eksponert ved å delta i samfunnsdebatten.

Det er ikke meg det er synd på, men jeg er redd vi mister både kvinner og minoriteter fra politikken, sier Gunaratnam.

I motsetning til APs Masud Gharahkhani, som setter fokus på hets og hatefulle ytringer, etterlyser Rana på sin side at flere direkte trusler blir straffeforfulgt.

– Det er bare elleve saker som er blitt straffeforfulgt siden 2008, og det er for lite.