Professor Eva Lundgren har fulgt rettssaken fra tilhørerbenken i Oslo tinghus. I dette intervjuet forklarer hun at Nora Haukland og Frogner-kvinnen ble «hjernevasket» av Marius Borg Høiby og derfor tålte det grusomme. 

– Kan det vi hører fra Oslo tinghus kalles klassisk vold i nære relasjoner? 

– Det er bare å krysse av når jeg sitter i rettssalen og lytter. Alle voldens mekanismer, logikker og mønstre i vold i nære relasjoner gjør seg gjeldende. Så ja, det er klassisk vold i nære relasjoner det Nora Haukland og Frogner-kvinnen forteller om, og det bekrefter også den tiltalte Marius Borg Høiby. 

Eva Lundgren er professor i sosiologi og understreker at hennes vurderinger av det som skjer i rettsalen bygger på hennes fag. Hun har vært tilknyttet Uppsala universitet fra 1993 med vold i nære relasjoner som spesialområde. Hun har nylig flyttet tilbake til Norge, og har fra dag én fulgt rettsdramaet rundt Høiby på forskerplass fra tilskuerbenken.

– La meg først si noe kort og karakteristisk om det jeg kaller «voldens normaliseringsprosess» som også gjelder i denne saken:  

Å betrakte gjentatt vold og tilhørende kontroll som skriking, trusler, nedsettende ord som en prosess, gir en viktig innsikt. Det skjer noe når vold og kontrollerende atferd gjentas i relasjoner som for Nora og Marius. Det skjer noe med begge partene, med relasjonen dem imellom, og selve volden og den tilhørende kontrollen blir gjerne grovere og grovere. 

Å si at Nora er psykisk sterk eller at Marius er sinna som om dette er egenskaper, noe stabilt og uforanderlig, fanger ikke inn det dynamiske aspektet ved volden. Det inkluderer ikke det som skjer underveis, og heller ikke at volden har en mening, fordi den er ikke blind. 

– Hva er typisk for vold i nære relasjoner?

– Det mest karakteristiske for kvinner som lever i en voldsprosess er at grenser forskyves. Dette skjer gradvis og umerkelig. Det dreier seg om hva hun får lov til å gjøre, hvem hun får treffe og hva hun får si høyt. Livsrommet hun får utfolde seg i, blir stadig mindre, det blir færre der inne, han vil gjerne at det skal være bare de to, i alle fall at hun skal være til bare for ham. Hun isoleres derfor sosialt. 

Les også: Skal forske på sex, vold og Marius Borg Høiby i Oslo tingrett: – Saken har «alt» (+)

– Hvorfor går kvinnen med på det?

– Hun er forelsket, tilpasser seg for at han skal trives. Hun fortsetter å tilpasse seg når han begynner å finne feil med henne, skylde på henne – når han forklarer at han oppfører seg som en idiot, skyldes det henne, hennes oppførsel, hva hun sier, hvordan hun kler seg osv. Her er sammenhengen mellom vold og kontrollert atferd viktig. De farger av på hverandre: Hva skjer når han begynner å rase? Hva følger etter knyttneven? Men så endrer han seg brått. Plutselig er han snill, omtenksom, kjærlig og festlig. Det er nok sånn han egentlig «er», tenker hun. 

– Hvordan utvikler dette seg videre?

– Livsrommet hennes har nå blitt innsnevret, hun sammenligner ham med ham selv, og da blir det som er godt, spesielt viktig. Godt og vondt blir relativt. Hun tar gjerne på seg skyld, begynner å se på seg selv med hans blikk – forstår at hun må forandre seg. Hvis hun tilfredsstiller ham ved å være tilgjengelig med omsorg og sex og oppfører seg som han vil, vil det nok bli slutt på skriking og trusler, hjernevask om hvilken idiot hun er, at hun kun er en hore, og med slagene. Men det tar ikke slutt. Hun kjenner seg liten, hun føler seg som en stor feil og hun krymper enda mer under denne terror. Voldsmannen på sin side ser spøkelser ved høylys dag. Han tenker at hun sikkert er utro, men hun skal bare være hans, eiendommen hans – og han skjerper kravene til henne. Volden blir grovere, ordene verre og raseriet mer voldsomt. 

– Hvor kan dette ende?

– I en slik situasjon kan kvinner som Nora og hun fra Frogner leve farlig. Hvor alvorlig er kvelertaket? De lever kanskje egentlig på grensen mellom liv og død, men det forstår de ikke selv. Kvinnen ser nemlig seg selv med hans blikk, opplever det som skjer ut fra hans forståelse. I det ene sekundet «lovebomber» voldsmannen kvinnen, i det andre blir han brutal. Han raser, skriker og truer med grufulle ord om henne. Kvinnen elsker den fine siden, så hun deler ham i to personer. Vi har hørt i denne saken at det er den fine Marius de virkelig er forelsket i, og de synes synd på den onde siden av ham. 

– Hvor sterk effekt har vekselvirkningen mellom vold og voldsom kjærlighet på en kvinne fra menn som Marius?

– Det mest karakteristiske ved den mannen som har blitt en systematisk mishandler, er etter min mening som forsker evnen han utvikler til å «svitsje. Jeg kaller det den vekslende hånden. Den som slår og er kjærlig. En slik plutselig vekslende hånd er uhyggelig effektiv, og en grunn til at hun blir værende i forholdet er at hun klynger seg til at han egentlig «er» den kjærlige hånden, den snille og festlige. For den voldelige mannen selv er det karakteristiske i en voldsprosess hva han oppnår. Sett med hans virkelighetsforståelse er det ikke lite: 

– Han får kontroll over den ene sektoren etter den andre av hennes livsrom, og hva slags kvinne hun får være. Volden har en gevinst i denne forvridde verden. Hans mannlighet kommer til å ligne en gammeldags «hustyrann». Forholdet er blitt uhyggelig skjevt. I denne saken blir det tydelig ved at det var helt forskjellige standarder som gjaldt for Marius og kvinnene. Han kunne være utro og lyve med rett til å være kontrollerende og voldelig, men skulle ha seg frabedt det samme fra henne. Han forventet sex og omsorg. Rett og slett kvinnelighet som tilgjengelighet. 

– Hvordan kan man avdekke slike prosesser på et tidlig stadium?

– Slike relasjoner starter som et relativt jevnbyrdig forhold, men blir etter hvert skjevt. De som ser et slikt forhold utenfra, vil raskt merke dette. Likestilling blir til gammeldagse kjønnsroller, for å si det enkelt. Å være kvinne blir det samme som å være partnerens eiendom og redskap, nemlig å være tilgjengelig med omsorg og sex, tilpasset hans behov. Dette ser vi tydelig i fortellingene til Nora, Frogner-kvinnen og Marius selv.    Denne dynamiske spiralen er farlig. Å snakke om at hun «er» psykisk sterk og han «er» temperamentsfull og sjalu er en hån mot voldsvirkeligheten. Uansett hvor grov den fysiske volden har vært, sier kvinner at det «psykiske» er det verste. Dette sier det meste om nedbrytingsspiralen for kvinnen. 

– Hva skjer hos en kvinne sett utenfra?

– Jeg skiller mellom virkelighetsforståelsen når kvinnen er i en voldsprosess og når hun kommer ut av den. Virkelighetsforståelsen blir forvridd der inne, og den utsatte lever i et mentalt kaos og under et emosjonelt trykk, hun ser virkeligheten fra hans side.  Ute av forholdet forandrer forståelsen seg, men det er ikke tilstrekkelig å komme ut av forholdet rent konkret – den mentale og følelsesmessige prosessen ut tar lang tid, og er kronglete og omstendelig. Kvinner vender tilbake, ofte mange ganger, hun tviholder på at han «er» fin og god – hans virkelighetsforståelse med bagatellisering og omtolkning, lever videre hos henne over lang tid. 

– Hvordan vil du beskrive Marius?

– Tiltalte har en atferd som en systematisk voldsutøver. I en fullt utviklet normaliseringsfase er det ikke nødvendig for en voldsutøver å forklare en dårlig atferd og vold. Han går ut fra at han har rett til å avgjøre hva kjæresten gjør, sier, hvem hun er og hva hun egentlig vil. Marius har i retten holdt lange monologer, for eksempel har han fortalt at Frogner-kvinnen synes bistandsadvokaten er «skummel», fordi denne sier og gjør saker kvinnen hans er imot. Han forklarer at også hun er «skummel» når hun blir helt rolig, han vet nemlig hvordan kjæresten er. Marius påtar seg rollen som hennes verneombud. Egentlig handler jo dette om å kommentere poster relatert til tiltalen mot ham. 

– Hva med Frogner-kvinnen?

– Hun lever muligens den dag i dag lever med en dobbelt virkelighetsforståelse og er ambivalent. Hun har internalisert og akseptert Marius sin forvridde virkelighetsforståelse. Samtidig har hun begynt å ta tilbake eller utviklet en annen forståelse som er hennes egen med hjelp av advokat, støttende familie og venner. Det sier noe om den kronglete veien ut av en voldsprosess. 

– Hvis Marius «syk», kan han noen gang bli frisk?

– Psykologisk «behandling» er ikke mitt felt, men det som er sikkert er at det ikke er tilstrekkelig med rehab. Som andre systematiske mishandlere må Marius simpelthen avlære seg å ha brakt seg selv «i voldens vold», voldens dynamikk og drivkraft – tankemessige og følelsesmessige mønstre. Dette innebærer at forbindelsen mellom impulser, aggresjon og vold må brytes. Han kan ikke fortsette med et mønster der enhver impuls automatisk leder til aggressivitet og så like automatisk til fysisk, psykisk og seksuell vold. Han kan ikke forfølge kjærester, kontrollere hva de gjør, hvem de er sammen med, hva de sier og hvem de skal være. Han må jobbe med å la dem få bestemme over eget liv, stole på dem, og bryte den nærheten han nå har til mange sammenhenger der lovbrudd hører med i hverdagen. Når lovbrudd og regelbrudd blir vanlig i hverdagen, ligger det nær å utvide den sfæren, også å omfatte kjærestens rom. Men dette innebærer også noe så komplekst emosjonelt som å komme seg ut av hungeren etter å søke kick ved å leve i nærheten av grenseløshet på mange plan.

– Makter voldsmenn å gjennomføre dette?

– Det handler om motivasjon, evne og vilje til forandring, og å akseptere at dette er en krevende prosess som tar tid og energi. Jeg har som sakkyndig i rettssaker om vold i nære relasjoner til dags dato ikke truffet en eneste tiltalt som sier at de har utøvd vold. De har bagatellisert og omtolket voldsvirkeligheten så langt at volden har forsvunnet. I denne prosessen finner de så mye galt med den kvinnelige partneren at hun blir en stor del av eller hele årsaken til det som skjer. I de to siste sakene hvor jeg var sakkyndig, nokså nylig, fikk den ene mannen 10 års straff i tingretten, i den andre saken mistet kvinnen livet på grunn av «stump» vold. Begge anså seg uskyldige, avslutter Eva Lundgren. 

iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 bank 1506.80.92768 eller PayPal

Diplomatpass-kaos i Utenriksdepartementet