Krigen i Iran fortsetter, samtidig som nye politiske og militære utviklinger skaper bekymring både i regionen og internasjonalt. Iranske myndigheter hevder nå at de sitter med initiativet i konflikten, mens flere land reagerer på konsekvensene av kampene.

Irans viseutenriksminister Kazem Gharibabadi sa i kommentarer på iransk statlig TV at landet ikke vil godta en våpenhvile uten klare garantier. Ifølge Al Jazeera hevdet han at Iran står sterkere i konflikten.

– Selv om USA og Israel skulle be om en våpenhvile, må dette først skje når Iran er sikker på at de ikke vil angripe igjen og at de har tatt ansvar for sine handlinger, sa Gharibabadi.

Han la til at Iran mener motstanderne ikke har oppnådd sine mål.

– Vi har overtaket. Planene deres har mislyktes, og de har ikke nådd sine mål. Iran har påført Israel og USA alvorlig skade. Se på tilstanden i det globale energimarkedet og verdensøkonomien. Vi vil avgjøre når krigen tar slutt, sa han, ifølge Al Jazeera.

Gharibabadi opplyste også at Kina, Frankrike og Russland har tatt kontakt om en mulig våpenhvile.

Irans utenriksminister, Abbas Araghchi, sier til TV-kanalen PBS News at landet er forberedt på å fortsette missilangrepene så lenge det er nødvendig.

Israel angriper Hezbollah-tilknyttede mål

Samtidig opplyser Israels forsvar (IDF) at de den siste uken har angrepet rundt 30 steder tilknyttet finansorganisasjonen Al-Qard al-Hasan, som Israel hevder har forbindelser til Hezbollah.

Ifølge den israelske hæren brukes organisasjonen til å finansiere Hezbollahs aktiviteter, inkludert kjøp av våpen og utbetalinger til krigere. Organisasjonen er også underlagt amerikanske sanksjoner.

Satellittbilder holdes tilbake

Det amerikanske satellittselskapet Planet Labs har besluttet å utvide forsinkelsen på publisering av satellittbilder fra Midtøsten. Ifølge Bloomberg vil bildene nå bli holdt tilbake i opptil to uker, mot tidligere fire dager.

Selskapet opplyser at beslutningen er tatt av sikkerhetshensyn, fordi bildene kan brukes av «fiendtlige aktører til å målrette allierte og NATO-tilknyttet personell og sivile».

Ifølge Bloomberg vil overvåkingsområdet også utvides til å inkludere hele Iran, nærliggende allierte militærbaser, Gulfstatene og andre konfliktområder.

Iranske statlige medier reagerte raskt på avgjørelsen. Den statlige kanalen Press TV hevdet på X at beslutningen kan være et forsøk på å skjule skader på israelske og amerikanske baser etter iranske gjengjeldelsesangrep.

Gulfstater kritiserer USA

Flere gulfstater skal samtidig være frustrerte over USAs håndtering av krigen. Ifølge Sky News, som viser til Reuters-kilder, er ledere i regionen sinte over at de ikke fikk forhåndsvarsel før USAs angrep på Iran 28. februar.

Manglende varsling gjorde landene dårlig forberedt på iranske gjengjeldelsesangrep med droner og raketter.

En tjenestemann fra regionen sa til Reuters at landet hans også er misfornøyd med at amerikanske styrker ikke har bidratt mer til å forsvare dem.

– Operasjonen virker hovedsakelig fokusert på å beskytte Israel og amerikanske soldater. Samtidig tømmes våre lagre av avskjæringsmissiler raskt, sa kilden.

Australia sender militær støtte

Krigen får også konsekvenser langt utenfor regionen. Australia har besluttet å sende våpen og militært personell til Midtøsten.

Ifølge myndighetene vil luft-til-luft-missiler bli sendt til De forente arabiske emirater for å bidra til å skyte ned droner. Landet sender også et Wedgetail-overvåkingsfly til Persiabukta samt rundt 85 militære ansatte.

Australia var blant de første vestlige landene som offentlig støttet USA da amerikanske og israelske styrker begynte angrep mot Iran.