Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.

Det første unge mennesker bør tenke på er ikke nødvendigvis hvilken utdannelse de tar.  Det viktigste er å sikte inn mot en jobb i det offentlige, enten det er kommune, fylke eller stat.   Med et byråkrati som overgår det meste i antall sysselsatte, ligger det muligheter det private næringsliv ikke kan tilby.

Har du da skaffet deg en eller annen utdannelse som er rimelig relevant for å kunne flytte papir, er tiden inne for å gjøre noen valg.  Hvor er det lurt å starte?  Kommunal saksbehandler i en eller annen form?  Saksbehandler i NAV? Kontorassistent i et helseforetak?  Det er kommunene og staten som sysselsetter flest mennesker, så skygg unna fylkesadministrasjon i første omgang.

Er du trygt plassert i en eller annen mistrøstig post i kommunen, er tiden inne for å ta et skritt videre med å melde deg inn i et politisk parti.  Skal du opp og frem, er dette en viktig del av opplegget.  Spiller ingen rolle hvilket parti så lenge det ligger noenlunde i sentrum av politikken.   Er du litt aktiv, blir du snart på hils med folk lenger opp i systemet og du kan begynne å bygge nettverk.  Noe som er særdeles nyttig på sikt.  Hold deg unna sterke meninger, det  er det toppene i partiene som har monopol på hvis de en sjelden gang sier noe som verdt å høre på.

Etter et par år kan du begynne å se deg om etter en jobb lenger opp i systemet som er bedre betalt og har noen frynsegoder du godt kan tenke deg.  Nettverket vil være nyttig i denne sammenheng.  Men husk at bruken av det ikke må være for tydelig.  I dette landet hvor ‘’noen er likere enn andre ’’,  kan dette være utslagsgivende når flere kandidater skal vurderes.   Får du jobben, har du til fulle bevist at du er rett person og du kan begynne å tenke på styreverv i kommunale foretak f.eks.  Sånt gir en god ekstrainntekt uten at arbeidsmengden tar nattesøvnen.

Valgte du å jobbe i kommunen som utgangspunkt,  er tiden inne for å tenke større – en jobb i det statlige byråkrati.  Det er her det foregår.  Noen tror at det er politikerne som styrer landet, men det er selvsagt bare tull.  Sannheten ligger nærmere den engelske serien ‘’javel, statsråd’’ som gikk på TV for noen år siden.  Som byråkrat på ett eller annet nivå,  åpner det seg et vell av muligheter.   Du blir en av de som egentlig styrer landet uten at noen skjønner at du står bak utredninger og forslag som griper inn i hverdagen til folk.  Blir det bråk, er det politikerne som må forklare  i  Dagsrevyen.  Nå er det blitt mindre behov for statsansatte til å lage forslag til lover og forskrifter  siden de kommer ferdig fra Brussel. Fordelen er selvsagt at du ikke trenger å jobbe overtid og kan roligere dager.  Du vil også få mye bedre lønn,  bedre enn du ville fått i et privat foretak.

Som byråkrat er du også beskyttet på en annen måte enn i private foretak.  Uansett hvor mye dumt du er i stand til å gjøre, kan du ikke få fyken.  Og skulle du gjøre noe som det reageres på,  er det bare å legge seg flat eller ta ansvar ved å fortsette.  En klar fordel som i privat firma ville vært umulig.  Der risikerer du å få sparken på dagen.

Penger  er jo en viktig del av livet.  I staten  er lønnsnivået til dels høyere enn i privat sektor.   Alt snikksnakk om moderasjon i staten og statlige foretak kan du ta med knusende ro.  Ingenting kommer til å bli gjort med saken til tross for at noen snakker på seg snakkebrokk om behovet for moderasjon.  Du kan trygt se frem til en lønnsvekst ingen andre har råd til.  Og så lenge det er nok penger i oljefondet,  hva er problemet ?  Høyt lønnsnivå er der for å trekke til seg dyktige folk,  så ta det som et tegn på at du er dyktig.

Når du har virket noen år i staten,  kommer tiden for den ultimate jobben som leder for et eller annet statlig foretak.  Der ligger gullgruben.   Det forutsetter riktignok at du har pleiet nettverket ditt godt og ikke gjort altfor mye dumt.   Som adm.dir.  eller styreleder blir  du  bukken som passer havresekken.  Ikke noe problem å bevilge deg en årslønn på 10 eller 15 millioner eller noen fete bonuser.   Nå må det ikke se ut som det er du som bevilger.  Her kommer styret inn  som om det er styret som har bestemt  summen.  Det er forklaringen hvis media spør.  Og selvsagt er du verdt alle pengene  og helst mer.  Ellers kunne du jo ha tatt deg jobb utenlands hvis noen vil ha deg.

Så til deg som står foran en yrkeskarriere. Velger du å jobbe i privat sektor,  blir du en taper.  Du må finne deg i uforutsigbare rammebetingelser,  elendig oppsigelsesvern,  full statlig kontroll av det meste som foregår innen firmaet,  mye lavere lønnsnivå,  ingen gylne sluttpakker.   Valget bør være enkelt.

Målet bør være at alle jobber i det offentlige så vi kan bli det trygge og kontrollerbare landet som våre politikere ønsker.

Setter du pris på denne artikkelen? iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 bank 1506.80.92768 eller PayPal

Ta deg en tur til Brussel, Jonas – og si opp ACER: Da blir Ap populære igjen