Fra onsdag er det Id al-fitr, som er en islamsk høytid på den første dagen i måneden shawwal og markerer slutten på fastemåneden ramadan.

ChatGPT skriver følgende om den islamske høytiden:

Id al-Fitr, også kjent som Eid al-Fitr, er en viktig religiøs høytid feiret av muslimer verden over. Den markerer slutten på Ramadan, den hellige fastemåneden i Islam. Id al-Fitr betyr bokstavelig talt ‘festivalen for å bryte fasten’.

Denne dagen er en tid for feiring etter en måned med selvrefleksjon, bønn, og faste fra soloppgang til solnedgang. Tradisjoner kan variere litt fra region til region, men felles aktiviteter inkluderer:

1. Særlige Bønner: Muslimer samles for å utføre en spesiell bønn, kjent som Salat al-Eid, i moskeer eller åpne områder.
2. Gaver og Veldedighet: Det er vanlig å gi gaver til familie og venner, og også å gi Zakat al-Fitr, en form for veldedighet som gis til de fattige for å sikre at de også kan feire høytiden.
3. Sammenkomster og Festmåltider: Familie og venner samles for å spise sammen, ofte med spesielle retter som er typiske for regionen.
4. Dekorasjoner og Nye Klær: Mange pynter hjemmene sine og bruker nye eller fine klær for anledningen.

Id al-Fitr er mer enn bare en fysisk feiring; det er også en tid for åndelig fornyelse og en påminnelse om å verdsette velsignelsene i livet, samt å vise medfølelse og generøsitet mot andre.

Hva med fri?

Hvis du har muslimske kollegaer, har du kanskje lagt merke til at de er borte fra jobb. Har de rett til det?

Disse forholdene reguleres i to lover: Arbeidsmiljøloven og Trossamfunnsloven

I kapittel 12 i Arbeidsmiljøloven heter det følgende:

§ 12-15.Religiøse høytider

Rett til permisjon ved religiøse høytider for arbeidstaker som har andre religiøse høytidsdager enn de offentlige helligdagene, reguleres av trossamfunnsloven § 18.

I Trossamfunnsloven står følgende i § 18:

§ 18. Rett til fri ved religiøse høytidsdager

Personer som har andre religiøse høytidsdager enn de offentlige helligdagene, har rett til fri fra arbeid, skolegang, tjenesteplikt og lignende i opptil to selvvalgte dager hvert år i forbindelse med høytider etter sin religion.

Arbeidstakere som ønsker å benytte retten til fri, skal varsle arbeidsgiver senest 14 dager før høytidsdagen. Arbeidsgivere kan kreve at arbeidstakere tar igjen tapt arbeidstid på et annet tidspunkt. Etter drøfting med arbeidstakeren fastsetter arbeidsgiveren når tapt arbeidstid skal tas igjen. Selv om slikt arbeid skulle overstige alminnelig arbeidstid etter arbeidsmiljøloven, regnes det ikke som overtid.

I tillegg til rett på to religiøse fridager har man også krav på fri fra skolen.

Nedenfor er eksempler på noen av de andre religiøse høytidene som gir rett til fri:

1. Jødisk høytid: For eksempel «Rosh Hashanah» (jødisk nyttår) og «Yom Kippur» (forsoningsdagen).
2. Hinduistisk høytid: Høytider som «Diwali» (lysets fest) og «Holi» (fargenes fest) gir hinduistiske arbeidstakere rett til fri.
3. Buddhistisk høytid: For eksempel «Vesak» (buddhas fødselsdag) gir buddhistiske arbeidstakere rett til fri.
4. Sikh-høytid: Gurpurab (feiring av guruenes fødselsdager).

Kommentar til ettertanke
I løpet av mine siste ti år i politiet, etterlyste jeg hvorfor de som kalte seg «muslimer» fikk to ekstra fridager – UTEN at disse dagene ble krevd jobbet inn i ettertid.

«Den diskusjonen er vi ikke tjent med nå», var svaret fra toppledelsen.

Ikke nok med det – de det her gjelder nyter jo også godt av de kristne fridagene. Dersom de jobber på disse kristne helligdagene, jobber de det her gjelder ekstra og innkasserer 133% i overtid.

Er dette rettferdig?