Dag-Inge Ulstein er bekymret for situasjonen til to IS-kvinner og et barn som fortsatt oppholder seg i en leir i Syria.  

Slik sett tar han stikk motsatt standpunkt til det frontet av Erlend Wiborg fra FrP. Han har stilt seg meget kritisk til at Norge henter barn og deres mødre fra Syria til Norge.

Les også: UD skal fakturere IS-kvinnene (+)

Den 8. mai stilt Ulstein følgende skriftlige spørsmål til utenriksministeren, der han krever at disse hentes til Norge, «selv om de ikke har bedt om det»: 

«Er utenriksministeren enig i at Norge kan være forpliktet etter Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel ETS nr.197 til å repatriere norske borgere som har vært utsatt for menneskehandel selv om de ikke har bedt om det, og vil utenriksministeren isåfall undersøke om det siste norske barnet og de norske kvinnene som fortsatt er internert i nordøst Syria har vært utsatt for menneskehandel?» spurte Ulstein,

Som begrunnelse for spørsmålet henviser Ulstein til de IS-kvinnene som allerede er hentet av norske myndigheter: 

«I slutten av mars hentet norske myndigheter hjem 2 norske kvinner med deres 3 barn fra interneringsleire i nordøst Syria. Etter det vi er kjent med, er det iallfall to kvinner og ett norsk barn som fortsatt er internert i det som FN har kalt torturlignende forhold i nordøst Syria.» 

Ulstein mener at Europarådets konvensjon mot menneskehandel gjør Norge forpliktet til å «repatriere» IS-kvinnene i Syria, og at dette kan gjøres uten deres samtykke pga. antagelsen om at de er utsatt for menneskehandel: 

«Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel ETS nr.197 (Europarådets konvensjon mot menneskehandel) stiller Norge overfor en plikt til å iverksette nødvendige tiltak for å identifisere ofre for menneskehandel (se art 10 (1) – (2)). Er det holdepunkter for at noen kan være utsatt for menneskehandel, skal identifiseringsprosessen innledes.  

Denne konvensjonen (art 16 (1)-(2)) stiller Norge overfor en plikt til å repatriere norske statsborgere som har vært utsatt for menneskehandel. Forpliktelsen gjelder også overfor ofre for menneskehandel med permanent opphold i Norge. Siden det kan være bakmenn som utsetter ofre for menneskehandel for trusler, er det ikke et krav etter disse bestemmelsene at ofrene samtykker til eller ikke motsetter seg repatriering til sitt hjemland.» 

Ulstein begrunner sin påstand om at de gjenværende IS-kvinnene er utsatt for menneskehandel, på følgende måte: 

«Under rettssprossen mot den norske kvinnen som ble hentet til Norge i 2020, mente Statsadvokaten at kvinnen var offer for menneskehandel under store deler av sitt opphold i Syria siden hun ble utsatt for tvang og frihetsberøvelse (https://www.nrk.no/norge/statsadvokat-snur_-mener-terrordomt-kvinne-var-offer-for-menneskehandel-1.16155554). Denne rettsprosessen gjaldt spørsmålet om straffansvar for deltagelse i terrororganisasjoner. Men når statsadvokaten innrømmer at den norske kvinnen som ble repatriert fra Syria i 2020 ble utsatt for menneskehandel, vil dette også kunne være tilfellet for det norske barnet og kvinnene som fortsatt er internert i Syria.»

Den 16. mai svarte tenriksminister Anniken Huitfeldt på spørsmålet. Hun avviser at utenrikstjenesten kan benytte tvang: 

«Det er frivillig å be om konsulær bistand, og utenrikstjenesten kan ikke treffe konsulære tiltak på vegne av personer som ikke ønsker eller motsetter seg konsulær bistand. 
Utenrikstjenesten har ikke tvangskraft overfor norske borgere i utlandet,» svarer hun

Men Huitfeldt påpeker likevel at «norske borgere» kan hentes fra utlandet mot sin vilje gjennom internasjonalt politisamarbeid: 

«Saker hvor norske borgere eventuelt skal reise fra utlandet til Norge mot sin vilje, dreier seg ikke om konsulær bistand og må foregå innenfor rammene av internasjonalt politisamarbeid e.l. Sistnevnte ligger utenfor mitt konstitusjonelle ansvarsområde.» 

Det er ikke kjent hvordan Ulstein stiller seg til svaret.