Det er knapt tre år siden advokat og Ap-mann Geir Lippestad startet nytt parti, Sentrum. Ambisjonen var å komme på Stortinget. Men hvordan har det gått?
Det er Vårt Land som stiller spørsmpålet. De har dekket partiet gjennom tre år. De trodde det kunne kapre KrF-velgere som var misfornøyd med retningsvalget til høyre. Sentrum fikk med seg blant annet Simen Bondevik på på laget.
Men realiteten har slått inn. De fikk bare 0,3 prosent ved valget i 2021. Nå stiller de knapt lister i noen kommuner, eller rettere i 23 av 356 kommuner.
I april lå de gjennomsnittlig på 0,19 prosent på iNyheters gjennomsnittsmåling. På noen målinger sier ingen at de vil stemme på partiet.
– Vi er fornøyd og bygger partiet stein for stein, sier 1. nestleder Irene Solli.
I gruppen av «Andre» byr eksempelvis partiet Konservativt (tidligere Partiet De Kristne) på 64 kommunevalgslister og Norgesdemokratene på 73. Industri- og Næringspartiet på 103 er størst av de små. KrF har egen liste i 202 kommuner.
– Er ikke 23 lister et lavt antall etter nesten to års forberedelser?
– For alle som kjenner til hva det vil si å bygge en politisk organisasjon, er ikke dette et lavt tall. Å engasjere seg i politikk er ikke den aktiviteten folk løper til for tiden, sier Solli.
Men hun håper kanskje for mye.
– Med bare 23 lister ved kommunevalget er Partiet Sentrums muligheter til å slå igjennom svært begrenset. Et slikt antall er ikke noe godt tegn for partiet, sier valgforsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning.
Noen ganger er det null i målingene
Bergh påpeker at partiet knapt registreres i meningsmålinger. For Norstat, som leverer meningsmålinger til Aftenposten/NRK og Vårt Land/Dagbladet, er det ikke alltid noen i det hele tatt oppgir Partiet Sentrum når velgere ringes opp.
– De dukker opp av og til, men vi har ingen samlet oversikt over partiets nivå, sier Mads Motrøen, ansvarlig for meningsmålinger i Norstat.
Motrøen opplyser at byrået innimellom registrerer fra en til tre som oppgir at de ville stemt Partiet Sentrum.
– Men partier som i valg får under 10.000 stemmer, er det ikke alltid vi finner i målingene våre, sier Motrøen til Vårt Land.
Omlag 1000 personer pleier å bli ringt opp når det er meningsmålinger.