Det europeiske forsvarsteknologiselskapet Helsing melder at jagerfly uten piloter kan bli en realitet i løpet av få år. I to testflyvninger over Østersjøen i mai og juni fikk selskapets kunstige intelligens kontrollere et Gripen E-jagerfly fra svenske Saab, mens en sikkerhetspilot satt i cockpiten som backup. Det melder Financial Times torsdag.

– Vi forventer at dette tas i bruk i løpet av dette tiåret, sier Stephanie Lingemann, direktør for luftdivisjonen i Helsing, under en presentasjon i München.

Hun peker på at selskapets AI-system, kalt Centaur, nådde én million «flytimer» på bare 72 timer: langt over det et menneske oppnår i en hel karriere.

– Du kan få supermenneskelig ytelse svært raskt, tilpasse deg nye situasjoner, og du slipper å sende piloter inn i fare. Det er det som gjør dette så revolusjonerende, sier hun.

Utviklingen skjer parallelt med internasjonale forsvarsprogrammer for ubemannede kampfly, også kjent som «loyale vingmenn», som skal operere sammen med tradisjonelle jagerfly. Ifølge den amerikanske obersten Kevin Anderson innebærer teknologien et «paradigmeskifte i luftkamp».

A top Chinese warplane designer said that future fighter jets will incorporate unmanned systems, artificial intelligence (#AI), as well as other advanced technologies, moreover, they should be produced like mobile phones. A Chinese expert said that this vision is highly… pic.twitter.com/H6p4X6APAJ

— Global Times (@globaltimesnews) July 8, 2025

Lingemann understreker likevel at menneskelige piloter fortsatt vil være nødvendige i mange år fremover.

– Jeg tror vi vil ha tiår hvor begge deler eksisterer side om side, fastslår hun.

Helsing ble grunnlagt i 2021 og har raskt blitt en nøkkelaktør i Europas forsvarsindustri. I juni ledet Spotify-gründer Daniel Eks investeringsselskap en finansieringsrunde på 600 millioner euro, som verdsatte selskapet til 12 milliarder euro.

Selskapets visepresident for AI, Antoine Bordes, sier det er viktig at Europa utvikler autonom teknologi med egne verdier i bunn.

– Hvis ikke vi gjør det i Europa, vil det gjøres andre steder, advarer han.

Likevel understreker Helsing at de ønsker at mennesker skal ha siste ord i livsfarlige beslutninger.

– I Ukraina ser vi barnehager nær frontlinjen. I slike tilfeller må det være et menneske som tar avgjørelsen, sier Simon Brünjes, leder for droneavdelingen.