Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skibentens meninger.

Mens norsk presse vier spalte etter spalte til å latterliggjøre Donald Trump, pågår det et geopolitisk taktskifte vi knapt tør å snakke om.

USA har innført 25 % generelle importtoller mot blant annet Japan og Sør-Korea – ikke fordi Trump er uforutsigbar, men fordi han bruker handel som et strategisk våpen.

Dette er ikke en støtte til Trump. Det er en advarsel. En oppfordring om å forstå.

Markedsadgang er blitt makt

Når en amerikansk president truer med å stenge verdens viktigste marked, skaper det asymmetrisk avhengighet – og det er hele poenget. Allerede i 1945 advarte økonomen Albert O. Hirschman:

“Foreign trade [can be] an instrument of power, of pressure, and even of conquest.”

Trump bruker dette bevisst. Han tilbyr ikke markedsadgang gratis. Han stiller krav. Han presser. Han tvinger. Og de som ikke innretter seg, ekskluderes. Det er ikke proteksjonisme. Det er dominanslogikk.

Norsk medieoffentlighet i politisk koma

Det mest oppsiktsvekkende er ikke Trumps handlinger – men Norges fravær av reaksjon. Norsk presse behandler tolløkningene som komisk materiale, ikke som alvorlige signaler. Norske politikere mumler om «viktigheten av internasjonale spilleregler», som om vi fremdeles lever i WTOs gullalder.

Jeg deltok tidligere i år på den internasjonale EDUCON-konferansen i London, hvor Europas fremste forskere diskuterte hvordan markedsadgang nå blir brukt som et forhandlingskort på linje med militærbaser og råvaretilgang. Mange europeiske aktører skjønner dette. Norge er i dvale.

Den eneste i offentligheten som har forsøkt å forklare det som faktisk skjer, er sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1. Hun forsvarer ikke Trump – men hun forsøker å forstå og forklare. Det er mer enn man kan si om store deler av norsk presse og politisk ledelse.

Weaponized interdependence – avhengighet som våpen

I faglitteraturen kalles dette nå weaponized interdependence. Begrepet er utviklet av Farrell og Newman ved Georgetown University. Det handler om at stater med kontroll over finansielle, teknologiske eller logistiske noder i verdensøkonomien, kan bruke dette til å presse andre.

EU har forstått dette og svarte i 2023 med sitt Anti-Coercion Instrument, som gir unionen mulighet til å slå tilbake med egne økonomiske mottiltak. Men hvor er Norges tilsvar? Hvor er vår egen handelsberedskap?

Vi kan ikke lenger lene oss på forestillingen om at verdenshandelen styres av likeverdige regler og godvilje. Når stormakter går inn i maktlogikk, må små nasjoner gå inn i forsvarsposisjon – strategisk, ikke militært.

Hva betyr dette for Norge?

Norge er en eksportavhengig småstat med høy eksponering i energi, sjømat, maritim teknologi og forsvarsteknologi. Vi er også en teknologisk råvareleverandør til europeisk grønn industri – men uten strategisk kontroll.

Vi har sett hvor sårbart det er: Pandemien avslørte hvor avhengige vi er av utenlandske legemidler, halvledermangel lammet teknologiindustrien, og krigen i Ukraina avslørte hvor strategisk utsatt vår energi- og forsyningssektor er.

Hvis USA eller EU endrer sine tollsatser eller rammevilkår, kan hele verdikjeder bryte sammen. Norske små og mellomstore bedrifter vil rammes hardest. En enkelt tollsats på 25 % kan gjøre norske produkter ulønnsomme over natten.

Tiden for «handelsnaivitet» er forbi

Vi må forstå at dette ikke er midlertidig. Det skjer et fundamentalt skifte i verdensøkonomien. Verdensordenen etter 1990 er i ferd med å oppløses. Og vi i Norge sitter fortsatt fast i en narrativ hvor frihandel, EØS og WTO er løsningen på alt.

Sannheten er at makt – ikke marked – er blitt drivkraften. Og da holder det ikke med moralsk opprør eller håp om at «dette går over».

Vi må handle. Strategisk. Nasjonalt.

Fem forslag for å sikre norsk handlekraft

1. Opprett et nasjonalt handels- og forsyningsberedskapsråd, som samler ekspertise fra næringsliv, akademia, forsvar og diplomati.
2. Diversifiser eksportmarkedene våre, særlig innen energi, teknologi og forsvar. Ikke legg alle eggene i EU-kurven.
3. Scenarioplanlegging for geopolitiske sjokk må bli en del av norsk industripolitikk. Det inkluderer tollkriger, sanksjoner og markedsutestengelser.
4. Revitaliser strategisk industri i Norge – f.eks. innen halvledere, maritim grønn teknologi og legemidler.
5. Utvikle handelsavtaler med gjensidig avhengighet, der både Norge og handelspartner har noe å tape på brudd.

Nasjonal sikkerhet starter i økonomien

Dette handler ikke om høyre eller venstre. Det handler om nasjonal beredskap. Om evne til å stå imot økonomisk tvang. Om å sikre arbeidsplasser, industri og suverenitet. I dag er økonomi en utvidelse av geopolitikk – og det må også Norge ta innover seg.

Hvis vi ikke bygger forståelse, strategi og institusjonell kapasitet, vil vi stå igjen som en råvareeksportør uten verktøy når markedene lukkes og reglene omskrives.

Avslutning: Fra analyse til ansvar

Trump er ikke kaos. Han er kalkulert. Tollen er ikke idioti. Den er strategi. Markedet er ikke fritt. Det er betinget av makt.

Hirschman advarte oss for 80 år siden. Spørsmålet er ikke om vi har fått varselet – men om vi har mot og evne til å svare. Den tiden vi nå går inn i krever klar tale og strategisk handling. Ikke moralske overreaksjoner og politisk søvngjengeri.

Referenser

Farrell, H., & Newman, A. L. (2019). Weaponized Interdependence: How Global Economic Networks Shape State Coercion. International Security, 44(1), 42–79. https://doi.org/10.1162/isec_a_00351
Hirschman, A. O. (1945). National Power and the Structure of Foreign Trade. University of California Press.