iNyheter har etablert et nytt system for å følge den reelle oppslutningen til alle landsdekkende partier utenfor Stortinget. Frem mot valget skal vi fortløpende dele de faktiske tallene, måned for måned, for Stortingets utfordrere – partiene som ellers faller utenfor radaren til etablerte medier og dermed velgere.
I første artikkel i serien publiseres for første gang månedlige snitt for mai og juni – basert på innsamling fra alle samtlige meningsmålinger.
Mens de store mediehusene vier småpartiene et øyeblikks oppmerksomhet i form av kun én artikkel eller to før valget, slik at de kan klappe seg selv på skulderen og påstå at de har gjort sin demokratiske plikt, bygger iNyheter nå et langsiktig overvåkningssystem for alle landsdekkende partier utenfor Stortinget. Målet er å gi en reell, tallbasert status på hvor disse partiene faktisk ligger i opinionen, måned for måned – med et presisjonsnivå ingen andre i Norge tilbyr.
Utfordringen i dag er at de såkalte Andre-partiene opererer innenfor ekstremt høye feilmarginer, relativt til deres oppslutning, i ordinære nasjonalt representative målinger med kun 1.000 respondenter. Dette gir store og ofte misvisende svingninger, gjerne fra 0 til 1 %, selv når det reelle nivået er stabilt. Resultatet er at svingningene rett og slett for store til at enkeltmålinger kan brukes til annet enn anekdoter.
Dette påvirker samfunnsdebatten både gjennom at småpartiene selv selektivt deler kun de beste tallene og ignorerer resten, mens journalister på den annen side ofte lar være å omtale partiene i det hele tatt – av frykt for å fremstå useriøse. Det er dermed behov for sikre tall.
For å få dette har jeg utviklet en egen oversikt hvor vi utregner månedlige gjennomsnitt, der vi:
- samler tall fra samtlige landsrepresentative målinger,
- inkluderer alle landsdekkende partier (også de Poll of polls ikke kartlegger),
- og ikke misnt vekter NRKs supermålinger (15.000 respondenter) mot de øvrige barometerene (1.000 respondenter).
Dette siste punktet er kritisk, og utgjør en stor forskjell fra eksempelvis Poll of polls. Analyseaktøren inkluderer NRKs supermålinger, men gir dem ikke økt vekt. Det betyr at et datapunkt fra 15.000 respondenter – som isolert kan være omtrent dobbelt så presist som en hel måned med mindre målinger – i deres system bare teller likt som én vanlig nat.rep-undersøkelse.
For mai inkluderte jeg den første supermålingen i NRKs rekke og har fulle tall på alle utenom to målinger (hvor kun de minste Andre-partiene ikke er inkludert). Juni-tallene baserer seg på 6 ordinære målinger på 6.000 respondenter sammenlagt (hvor også de minste Andre-partiene ikke var inkludert i én av disse, og at respondentbasen for dem dermed er 5k).
For å understreke hvor treffsikkert denne metoden er, kan man se på Poll of polls tall fra september 2021. I måneden ble det publisert 11 målinger med overkanten 19.000 respondenter totalt. Resultatet? Gjennomsnittet av disse traff rett på hva som dermed var å forvente av valgresultat:
ND målte seg til 1,2 % i snitt på de 11 målingene, og havnet på 1,1 % i valget. Altså 0,1 prosentpoeng unna estimatet. Også INP, Helsepartiet, FNB, og Lib sine målinger traff på 0,1 prosentpoeng avvik fra valgresultat. PP traff på 0,2 pp feil, Konservativt var største avvik blant Andre-partiene med 0,3 pp. Med andre ord er tallene treffsikre – dersom man har stort nok datagrunnlag, noe iNyheter fremover vil ha.
Les også: 3,7 % til småpartiene: Dette er folkets stille opprør
Tre nøkkelobservasjoner fra juni
GP er ikke lenger en kuriositet – de er inne på radaren
Da Generasjonspartiet fikk 0,5 % i NRKs supermåling i mai, kunne det for mange tolkes som et statistisk avvik, til tross for undersøkelsens størrelse. For mange var det også første møte med partiet. Men med snittet i juni på 0,52 %, fremstår det nå klart at dette ikke var en tilfeldig målefeil – men en ny virkelighet.
De fikk kun 199 stemmer i 2021, og det er først nå de har blitt konsekvent inkludert i målingene. Vi vet derfor lite om deres tidligere størrelse. Men det vi nå vet, er at de faktisk måles – og at de ligger stabilt på omtrent 0,5 %, med marginal vekst fra mai til juni, men sannsynligvis med massiv vekst i månedene før.
I praksis betyr dette at et parti som til nå har operert helt under radaren, på bare noen måneder har blitt et fjerde navn blant de store småpartiene ND, Konservaivt og INP.
Spørsmålet fremover er: Er de en ikke-bærekraftig trend som flyter på rusen av nye og originale prosjekter – et hoppeslott som vil deflatere så snart de blir presset til å ta stilling til mer kontroversielle temaer som innvandring, utenriks, klimapolitikk og kulturkrig? Uansett: GP er ikke lenger en tilfeldig post på stemmeseddelen. De er offisielt en joker frem mot valget.
Les også: Generasjonspartiet er i mål med 5000 underskrifter: – Vi klarte det!!
FORs gjennombrudd er kjøpt og betalt – men fungerer (sånn ish)
Partiet Fred og Rettferdighet (FOR) har så langt vært mer som en kampanje enn et klassisk parti. Det var i praksis ukjent før midten av mai, men gikk raskt viralt gjennom betalt annonsering fra solid finansiering. Deres T-banekampanje mot våpenstøtte til Ukraina, med påfølgende deltakelse på NRKs Debatten, kulminerte i en bred nasjonal diskusjon.
Partiet gikk fra nær 0 prosent før midten av mai til å ligge på 0,37 % for juni.
Det interessante er ikke tallet i seg selv, men at partiet nå gjentas i flere målinger. Det indikerer at de ikke bare rir på etterdønningene av en kampanje-peak, men at de faktisk har nådd inn i velgerbevisstheten. At de fortsatt er små, er opplagt. Men at de er målbare – og det fra null – gjør dem relevante.
Med penger, profesjonell partiledelse og et emosjonelt budskap om en høyaktuell og kontroversiell sak, kommer man langt.
Les også: Donasjonene renner inn for Fred og rettferdighet (+)
Konservativt skårer høyest – også på sitt laveste
Konservativt leverer 1,1 % i juni – opp fra 0,68 % i mai. En stor del av dette spranget skyldes at de i mai ble trukket kraftig ned av NRKs supermåling, hvor de kun fikk 0,6 % – et tall som ble vektet tungt i månedssnittet (slik det skal). Men til tross for den nominelt største økningen fra forrige måned, er det virkelig interessante spredningen i målingene:
Deres laveste målinger i juni er på 0,3 og deretter 0,7 %, mens de høyeste er på hele 1,7 og 2,0 %.
Til sammenligning har ND vært nede i 0,2 og 0,3 % i juni, og toppet ut på 0,9 og 1,3 %. Det gir Konservativt en tydelig solid bunnverdi – noe som er avgjørende når man vet at én enkelt respondent kan vippe over 0,1 prosentpoeng i en måling med 1.000 deltakere.
Fra mai til nå (inkludert juli), har de fått over 1 % oppslutning i hele 6 av 17 målinger, med ytterligere to på 0,9 %. De har, dersom vi inkluderer mai, sett et toppsjikte på 1,5, 1,7 og 2,0 %. Slike verdier er sjeldne i Andre-kategorien – og mange nok slike utstikkere, kombinert med en stabil bunn, gjør at partiet snart kan klare å bryte gjennom lydmuren i mediene.
Videre må denne veksten ses i sammenheng med at partiet fikk kun 0,4 % ved stortingsvalget i 2021. Det gjør utviklingen desto mer bemerkelsesverdig. Konservativt har vist en eksepsjonelt stabil vekst – noe som skiller dem fra mange andre småpartier, som ofte går opp som en løve og ned som en skinnfell.
Oppsummert: det er ikke at Kons får høye tall som er viktig – det er at de ikke får lave. Det gir dem en robusthet i trend som er sjelden i denne delen av tabellen.
Les også: – Stem Høyre og Frp og alt fortsetter som før
Bonus: INP har ikke hentet seg tilbake
INP har i løpet av våren falt ned på et nytt platå, og ligger nå flatt på rundt 0,7 % to måneder på rad. Dette er et klart brudd fra ledelsen under Ann Jorun Hillersøy, som selv i sine svakeste måneder mot slutten av hennes periode trakk partiet mot 1 %-streken.
Etter lederskiftet til Øistein Høksnes har partiet fått lite synlighet, og det er tilsynelatende foreløpig uklart for velgerne hva den nye strategiske retningen egentlig er. Samtidig skal det sies at lederbytter sjeldent gir godt utslag på målingene på kort sikt, så den nye ledelsen trenger tid til å komme seg igjen.
Likevel er INP et parti som i stor grad er bygd på misnøye med eliten, distrikts- og energipolitikk. I fravær av én stor, dagsaktuell og mobiliserende sak, ser partiet ut til å slite med å holde på momentet.
Med mindre de lykkes med en nyorientering, er det grunn til å tro at de har nådd sitt bunnivå – og blitt der.
Les også: Eilertsen: – Vi tappes for 10 millioner kroner per innvandrer fra islamske land
Demokratiets blindsone – og hvorfor vi må måle den
Dette prosjektet er mer enn bare nysgjerrighet. Det er et korreks til medievirkeligheten. De små partiene får knapt taletid. De blir feilrepresentert i målinger, underdekkes i analyser – og vektes feil eller til og med utelates helt av aktører som Poll of polls.
Likevel er det disse partiene som ofte gir uttrykk for strømninger under overflaten – mistillit, idealisme, mobilisering – og i sum trekker de mellom 3 og 4 prosent av velgerne. I noen tilfeller kan enkeltpartier komme nær representasjonsgrensen, og da er det ikke bare interessant, men demokratisk nødvendig å vite hvor de faktisk ligger. Spesielt dersom man en gang i fremtiden begynner å snakke om listesamarbeid.
Med månedlig datainnsamling, komplett partidekning og korrekt behandling av målingene – inkludert NRKs supermålinger – gir vi et bilde som er både mer presist og mer rettferdig enn det som ellers finnes i norsk offentlighet. Dette handler ikke om å løfte frem én fløy eller ett prosjekt, men om å gi velgere og samfunn reell innsikt i de partiene som i dag vokser i skyggene av stortingsblokkene.
Målet er enkelt: iNyheter og jeg skal være mest treffsikker, mest inkluderende – og mest relevant i dekningen av Stortingets utfordrere.