Storbritannia og Frankrike vil for første gang samordne sine atomvåpen

Mathias Kaastad Magnus
Journalist iNyheter
Publisert 10. juli 2025 | 16:12

Storbritannia og Frankrike kunngjør for første gang at de vil kunne samordne bruken av sine atomvåpen for å beskytte Europa mot ekstreme trusler. Det skjer samtidig med et stadig mer aggressivt Russland og usikkerhet rundt USAs forsvarsforpliktelser i Europa. Det melder Financial Times torsdag.

– Det finnes ingen ekstrem trussel mot Europa som ikke vil utløse en felles respons fra begge nasjoner, sier den britiske regjeringen i en uttalelse.

Kunngjøringen kom under det franske statsbesøket i London, hvor statsminister Keir Starmer og president Emmanuel Macron bekreftet tettere kjernefysisk samarbeid mellom de to landene. Ifølge britiske myndigheter innebærer avtalen at «avskrekkingene forblir uavhengige, men kan samordnes».

En kilde i Élysée-palasset sier initiativet sender «et budskap til både våre allierte og våre motstandere» og uttrykker «solidaritet mellom to atommakter».

Macron sier i en tale til det britiske parlamentet at de to landene har et særskilt ansvar for Europas sikkerhet:

– Europa forventer at vi, som naboland til en revisjonistisk makt, tar dette ansvaret. Nå er det på tide å formulere det tydelig.

Samarbeidet omfatter blant annet opprettelsen av en «nukleær tilsynsgruppe», som skal koordinere politikk, kapasitet og operasjoner.

Ifølge Frankrike vil dette ikke gå på bekostning av landets uavhengige beslutningsprosess. Frankrike deltar ikke i NATOs ordning for deling av atomvåpen, i motsetning til Storbritannia, som bidrar gjennom sin atomstyrke basert på ubåter med amerikanske missiler.

Camille Grand, tidligere NATO-topp og nå ved European Council on Foreign Relations, sier dette markerer en «meningsfull endring».

– Dette er en kraftfull erklæring om fransk-britisk forpliktelse til europeisk sikkerhet, sier han.

I tillegg til det nukleære samarbeidet skal de to landene signere «Lancaster House 2.0», en oppdatert forsvarspakt som inkluderer utvikling av nye langdistansemissiler, dronemottiltak og kunstig intelligens for samordnet presisjonsangrep.

mest lest