Titusenvis av nye arter blir nå definert som giftige på grunn av nye definisjoner.

– Det er et tett evolusjonært forhold mellom giftige dyr og ofrene deres, forteller Eivind Undheim ved Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo. 

– Gift brukes både i selvforsvar, jakt og sex, legger han til.

– Evolusjonen av gift og motgift er naturens viktigste våpenkappløp. Bedre forståelse av dette kan gi oss bedre innsikt i evolusjon og genetikk. I tillegg til er det potensiale for nye medisiner, sier Undheim til Titan.uio.no.

Seksuell konflikt – om å gjøre å ikke være «dama» i forholdet

Undheim sier at gift som brukes under paringen tidligere ikke ble regnet som gift tidligere.

– Det er en evolusjonær konflikt i reproduksjon, forklarer han. Det er om å gjøre å overføre genene, men slippe å bruke energi på det. Gift er en måte å vinne den konflikten på.

Hos hermafroditter, det vuil si arter hvor alle individene kan være både hunn og hann, må rollen som eggbærer, eller mor, defineres før paringsakten finner sted. Det blir ofte en kamp om å få slippe morsrollen.

– Hos snegler kan vi se at de bruker en pil til å injisere gift slik at partneren ikke kan pare seg igjen. Partneren blir da bærer av eggene, og vi ser at det reduserer livslengden til bæreren av de befruktede eggene, forklarer Undheim.

Meitemark gjør noe liknende:

– Meitemark har 40 små pigger som de bruker til å injisere allohormoner i partneren. Å bli penetrert på denne måten hindrer at partneren kan pare seg igjen på en stund, samtidig som allohormonene bidrar til å øke sjansen for befruktning av eggene, sier Undheim.

Og det blir enda verre. Blekksprutarten Hapalochlaena fasciata bruker hannen nervegiften botox til «å dope ned hunnen slik at han får paret seg.»

Tidliger har ikke gift brukt i ulike situasjoner ikke har blitt studert som «gifter».

Den nye definisjonen gjør at det finnes giftige organismer i store deler av dyreriket.

– Å være giftig er langt mer vanlig enn man skulle tro, sier Undheim.