Mímir om Røkke og Reitan: – De snakker som om de fant opp butikken

Rødt-politiker Mímir Kristjánsson lar ikke landets rikeste slippe unna i sin ferske bok Gjør Norge greit igjen – eller i en podkastsamtale med Ole Asbjørn Ness. I podkasten tar han et oppgjør med mytene om de norske milliardærene, og hevder at både Kjell Inge Røkke og Reitan-familien er produkter av politiske privilegier, ikke ren forretningsgenialitet.

– Når man hører dagligvarebaronene snakke om seg selv, høres det ut som de fant opp ideen butikk. Men det ville vært butikker i Norge uansett, sier Kristjánsson.

Han mener det er på tide å nyansere bildet av hvem som egentlig skaper verdiene i samfunnet.

– Røkke bygget ikke rikdommen sin alene

Kjell Inge Røkke får bred omtale i boka – og et særlig kritisk blikk.

– Jeg sier ikke at Røkke aldri har gjort noe. Han er sikkert smart og stilig. Men hele formuen hans er bygd i en pakt med staten, sier Kristjánsson.

Han viser til fiskekvoter, oppdrettskonsesjoner og verftskontrakter fra Equinor.

– Alt dette er basert på politiske beslutninger og tilgang til naturressurser som tilhører fellesskapet. Det minner litt om hvordan oligarkene ble til i Russland: Ved å få kontroll over fellesskapets verdier gjennom politiske forbindelser.

– Hvis ikke det hadde vært Røkke, hadde det vært noen andre. Det ville fortsatt vært fisk utenfor Finnmark og olje i Nordsjøen, sier han.

– Reitan trenger to jetfly, folk trenger billig mat

Kristjánsson sparer heller ikke på kruttet i omtalen av dagligvaregiganten Reitan.

– Det er ikke nok med 21 daglige avganger mellom Oslo og Trondheim. De må ha eget jetfly. Og ett til på vei, sier han ironisk.

Han mener dagligvarebransjen i Norge er et kartell, ikke et ekte marked.

– Det er et marked preget av ekstremt høye etableringsbarrierer og konsentrasjon. Tre kjeder kontrollerer nesten alt. Det er nesten umulig å etablere seg. Dette er monopol, ikke fri konkurranse, sier han.

Og det provoserer ham ekstra når politikere har bindinger til aktørene.

– Linda Helleland sitter i styret til Reitan mens hun er stortingsrepresentant. Det er en uakseptabel rolleblanding. Og hun nekter å stille opp til intervju. Det sier alt, sier Kristjánsson.

– Jeg er ikke misunnelig, jeg er forbannet

Mímir får ofte høre at han bare er misunnelig på de rike. Det avviser han blankt.

– Jeg har ikke lyst til å være rik. Det virker slitsomt. Jeg tror ikke folk flest går rundt og drømmer om å bli milliardærer. Jeg tror de fleste vil ha et trygt liv, nok penger til å klare seg, og litt rettferdighet, sier han.

Det han frykter, er at store formuer fører til politisk makt – på bekostning av demokratiet.

– Når Norgesgruppen har folk på innsiden av Stortinget, som enten jobber der eller har gjort det nylig, og som samtidig er med på å stemme ned forslag om regulering av bransjen – da er det pengemakten som styrer, sier han.

– Og det er dårlig nytt, uansett om man er kapitalist eller sosialist.

– Høyresiden beskytter kartellene

Et av Kristjánssons poenger er at det i dag er venstresiden – ikke høyresiden – som slåss for reell konkurranse i dagligvarebransjen.

– Det er paradoksalt, men det er Rødt og SV som foreslår tiltak for å åpne markedet: At butikker får velge leverandører selv, at distribusjonsleddet ikke skal misbrukes, at Norgesgruppen må splittes. Og hvem stemmer imot? Jo, høyresiden.

– Det er nesten som om Høyre har glemt at de er for konkurranse, sier han.

Han hevder at mange av forslagene handler om å få markedet til å fungere.

– Hvis man først skal ha kapitalisme, så må det i det minste være konkurranse. Det er det ikke i dag.