For åtte år siden bestemte Anniken Kjær (31) at hun ville skifte kjønnn.
– Når jeg tenker tilbake på at jeg ville skifte kjønn, blir jeg kvalm, sier Anniken til TV 2.
Hun forteller at hun for åtte år siden følte at hun ikke hadde en egen identitet. Hun følte seg som «ingen». Hun opplevde at hun ikke var en person.
Etter hvert trodde Anniken at hun hadde funnet løsningen på sitt indre kaos. Som ung følte Anniken seg annerledes og utenfor normalen. Spesielt da hun ble betatt av læreren på Skedsmo barneskole som også var kvinne. Anniken fant etter hvert ut at hun var lesbisk.
Uroen hennes bare økte med årene. Hun gikk rundt med en konstant følelse av at hun ikke visste hvem hun selv var.
– Jeg tenkte at det måtte være kroppen min som var problemet. Jeg likte den ikke, forteller Anniken.
I slutten av tenårene fikk Anniken seg kjæreste. De to kvinnene ble samboere. Kort tid etter bestemte de to seg for å få barn, og Anniken skulle bære det fram.
Anniken mislikte å være gravid. Hun opplevde at de fysiske forandringene gjorde henne enda mer fremmed overfor seg selv og kroppen sin.
Rett etter fødselen begynte hun å kle seg mer maskulint. Hun begynte å bruke skjorter og dressjakke. Hun kjøpte herredress og spente på seg stramme bandasjer for å få flat brystkasse. Hun fikk også kort guttesveis.
Anniken ville bli mann
Storesøsteren Hege opplevde Annikens ytre forvandling som brå. Hun synes lillesøsteren endret seg mye på kort tid. Familien diskuterte situasjon til Anniken mye, ettersom de lurte på hva som skjedde med henne. Men familien visste ikke at Anniken ikke bare ville se ut som en mann. Hun hadde nemlig fått tanker om at hun også ville bli en.
For Anniken føltes den positive responsen fra vennekretsen som et regnestykke som endelig gikk opp. Alt pekte mot én konklusjon. Hun likte å kle seg som en mann, og hun likte tanken på å få skjeggvekst og ikke ha bryster. Den seksuelle delen var også fristende. At jeg burde ha noe annet enn vagina. Alt det føltes rett.
Ble inspirert av YouTube-profiler
Anniken brukte mye tid på Youtube, og fulgte andre transpersoner som stod frem med sin kjønnsskifteprosess. De lot store følgergrupper ta fortløpende del i endringene, forårsaket av hormoner og kirurgi.
Plagede jenter, som Anniken, fant en ny og bedre identitet i en mannlig utgave av seg selv. De hadde brutt ut av en rolle de ikke fant seg til rette i. Hun beundret disse YouTube-personlighetene. De virket sterke og målrettede, på vei mot sitt egentlige jeg.
Anniken bestemte seg for å skifte kjønn i 2014, rett etter at programserien «Født i feil kropp» hadde blitt en stor suksess på TV 2. Anniken opplevde serien som sterk og frigjørende, husker hun.
Ble bedt om å gå til psykolog
I 2014 ba Anniken fastlegen om rekvisisjon til time på Rikshospitalet, det eneste sykehuset i Norge som gjennomfører kjønnsskifteoperasjoner.
Først måtte hun møte på avdelingen for kjønnsidentitetsutredning. Der ble Anniken bedt av en behandler om å fortelle om seg selv og sin kjønnsidentitet.
Anniken sa gjentatte ganger at hun var helt sikker på at hun ville skifte kjønn. Hun ønsket mannlige hormoner og kirurgi, og ønsket å komme i gang så raskt som mulig. Hun sa også at hun hadde kommet langt i den psykiske prosessen.
Men behandleren stilte Anniken mange spørsmål om hvorfor hun var så sikker. Hun sa også at prosessen for å skifte kjønn kom til å ta flere år.
I mellomtiden anbefalte hun at Anniken skulle gå til psykolog. Anniken husker at hun skjulte skuffelsen og utålmodigheten hun følte.
Ønsket ikke å være gutt i barndommen
Langsom dannet det seg et nytt bilde. Anniken oppdaget at identitetsproblemene hun strevde med ikke hadde vært der i starten, i barndommen.
Det fikk henne til å stusse. Anniken tenkte at hvis du er født i feil kropp, så har du jo vært født i feil kropp helt fra starten. Men hun husket ikke å ha ønsket å være gutt i oppveksten.
Les også: Truer med å droppe klimaprosjekt til fire milliarder
Da Anniken tenkte tilbake på barndommen innså hun at der var et gjennomgående trekk ved hennes personlighet.
Hun mener hun var veldig lett påvirkelig. Hun hadde ikke noen egne meninger som ungdom. Og det gjorde at jeg hadde en selvforakt uten like.
Vennene likte ikke at Anniken stoppet behandlingen
Månedene gikk, men Anniken holdt maska overfor storesøsteren. Hun innrømmet ikke at hun begynte å tvile på sin egen beslutning. I stedet sto hun på sitt, og fortsatte med testosteron–injeksjonene.
Spørsmålet gnagde likevel på henne. Tenk om identitetsproblemene hennes handlet om en dyp usikkerhet i ungdomsårene? At hun hadde hatt grunnleggende tvil om sin verdi som menneske?
Samme dag som hun konkluderte med at det var grunnen til at hun ville bli mann, stoppet hun å ta testosteron. Da hadde hun holdt på med illegal hormonbehandling i et halvt år.
Men flere av Annikens venner var negative til helomvendingen. De mente det var galt å stoppe behandlingen, og sluttet å ta kontakt. I dag har Anniken brutt med mange i sin gamle bekjentskapskrets.
Har fortsatt skjeggvekst
Syv år har gått siden Anniken gjorde helomvendig. Fremdeles må hun nappe skjegg på overleppen og haken fra tid til annen. Til tross for at hun tok testosteron-injeksjoner i et halvt år, så har hun ikke merket varige, fysiske skader av hormonene.
Det stramme brystbindet derimot, skadet brystvevet hennes. Hun har måttet ta kosmetisk kirurgi for å få brystene tilbake i sin gamle fasong.
Anniken sier det tok tid å bli venn med kvinnekroppen, men nå har hun blitt komfortabel med seg selv: Hun er snekker, mor, skeiv og kvinne.
Å finne seg selv skal være en lang prosess
Anniken har endret syn på behandlingsløpet i helsevesenet, som hun tidligere mente gikk for langsomt. I dag mener hun at de aldri, aldri må finne på å endre forløpet til noe mer lettvint. Å finne seg selv er en lang prosess. Og det skal være en lang prosess, sier hun.
Anniken mener at de som virkelig vil gå gjennom med hormonbehandling skal få lov til det, men at vi må klare å luke ut dem det ikke er riktig for. Hun sier at det ikke er sikkert de vet selv en gang hva som er riktig for dem.