I en kronikk publisert i Teknisk Ukeblad onsdag, trekker Jonny Hesthammer, daglig leder i Norsk Kjernekraft, frem funn fra en ny amerikansk rapport som peker på kjernekraftens økonomiske potensiale i Norge.
Rapporten, utgitt av US Department of Energy (DOE), viser hvordan små modulære reaktorer (SMR) kan bidra til å redusere kostnadene i Norges energisystem og utfordre den vanlige oppfatningen om at kjernekraft er for dyrt. Dette bør være en viktig referanse for Halvorsenutvalget og andre aktører som diskuterer Norges fremtidige energimiks, ifølge Hesthammer.
DOE-rapporten, «Pathways to Commercial Liftoff: Advanced Nuclear», advarer mot å bruke store vestlige prototypekraftverk som referanse for fremtidige kostnader. Rapporten peker på at tidlige prosjekter som Flamanville i Frankrike og Hinkley Point C i Storbritannia har vært plaget av feil og forsinkelser, men at disse erfaringene ikke nødvendigvis vil gjentas.
Betydelige kostnadsbesparelser
Hesthammer viser til at DOE-rapporten anslår at den første SMR-enheten vil koste opp mot 40 milliarder kroner å bygge, men at kostnadene raskt vil falle med serieproduksjon. Etter den tredje enheten forventes kostnadsreduksjoner på opptil 60 prosent, noe som gjør SMR konkurransedyktig med dagens strømpriser i Norge. Dette er et viktig poeng i debatten om hvorvidt kjernekraft kan være en økonomisk bærekraftig løsning for landet.
– Det er ikke mer oppdatert kunnskap enn dette, understreker Hesthammer, og fremhever at DOE-rapportens modellering for California viser at et system med kjernekraft, kombinert med fornybar energi, kan redusere de totale kostnadene med 37 prosent.
Les også: Vi trenger kjernekraft – nå
Fordeler utover kostnadsreduksjoner
I tillegg til kostnadsreduksjonene, fremhever DOE-rapporten flere fordeler ved kjernekraft som en pålitelig energikilde. Dette kan bidra til å komplementere sol- og vindkraft og redusere behovet for overdimensjonert fornybar kapasitet, batterilagring og nettutbygging. Ifølge Hesthammer viser DOE også at kjernekraft har lavere areal- og materialbruk, skaper flere arbeidsplasser og bidrar til økonomisk vekst.
Hesthammer påpeker at flere land allerede går opp løypa for SMR, inkludert Canada og USA. Dette gir Norge en mulighet til å lære av deres erfaringer og unngå de første kostnadene og utfordringene. Han understreker imidlertid at Norge bør handle raskt for å sikre at kjernekraft blir en del av fremtidens energimiks.
En realistisk fremtid
DOE anslår at det vil ta 10-15 år for land uten kjernekraft å implementere denne teknologien, noe som betyr at Norge kan ha sine første SMR-er i drift innen 2035-2040. Hesthammer avslutter med å understreke at SMR-teknologi bør vurderes som en del av løsningen i Norges overgang til et lavutslippssamfunn.
– DOE-rapporten forklarer greit hvorfor, avslutter han.