Rødt vil ha klimaskatt til folk som tjener mer enn 1,5 millioner kroner.
Planen er at dette skal bremse luksusforbruk og og bidra med mer til investering i utslippskutt, skriver Dagsavisen.
Rødt la fram sin nye klimaplan på torsdag, og der skriver de:
Hvis vi skal klare å skaffe oppslutning om klimakutt, må de rikeste bidra mest, og mye mer enn i dag.
– Vi trenger en rettferdig miljøpolitikk. De rikeste står for store utslipp, da må de også kutte mest. De rikeste kan ikke lenger stikke fra regninga. Rødt vil kutte utslipp på en rettferdig måte. Sånn at vi får med oss folk på å få utslippene ned, sier klimapolitisk talsperson Sofie Marhaug, til Dagsavisen.
Privatfly, luksusyachter, enorme villaer og hyttepalasser på fjellet og ved sjøen, er listet opp som versting-forbruket.
De rike har et unødvendig høyt forbruk og har mange ganger mer utslipp enn folk flest. Det er det som må kuttes først, heter det i klimaplanen.
I tillegg til en egen klimaskatt foreslår Rødt flere grep rettet mot de mest velstående: Gjeninnføre båtmotoravgift på de største og dyreste båtene. Fjerne momsfritak på de dyreste elbilene.
Storforbruk på strøm skal også koste, ifølge Dagsavisen.
Les også: NRK lar kjent nett-troll ta offerrolle som hetset klimaekspert (+)
Rødt mener det er også viktig å begrense hvor mye folk flyr. De mener det er et viktig klimagrep.
Et tiltak er et forbud mot privatfly.
En ekstra flyavgift mellom byer i Norge, om det finnes togtransport er også på listen.
Progressiv flyavgift på utenlandsturer, utover én ferietur i året. Å tallfeste mål for kutt i flytrafikken innenlands og utenlands gjennom Avinor. Foreslår reduksjonsmål på 5 prosent.
De største kuttene skal tas mellom Oslo og de andre største byene, hvor det finnes god togforbindelse, skriver Rødt.
Rødt vil innføre et mer omfordelende system. De ser for seg en klimarabatt for folk med dårlig råd. Det betyr at når miljøavgifter økes, skal dette betales tilbake til alle som tjener 500.000 kroner eller mindre.
Kritikk av FN-sjefens dyster klimaspådom: – Undergrave legitimiteten til forskningen