Jeg starter å lese bøker nå i internettets tid med en fordom om at de kommer til å kjede meg og at jeg kaster bort tiden min. Noen ganger må fordommene vike og bøkene engasjerer, og tils dels er Danby Chois bok «Kanseller meg hvis du kan. Mitt oppgjør med woke» en av dem.

Choi er grunnlegger, eier og redaktør i kulturavisa Subjekt. De siste få årene har de hatt kraftig økning i antall abonnenter, fått pressestøtte og utvidet redaksjonen. Mange av artiklene skrives fra et ståsted som ironiserer over «sosiale rettferdighetskrigere» og folk som lar seg opprøre over ord, uttrykk og meninger som ikke er politisk korrekt.

Choi har en styrke fra sitt utgangspunkt. Som han selv skriver i den svært personlige boken komer han fra det samme miljøet som Subjekt nå ofte kritisere. Som hiphop-danser, DJ og partymenneske av det hippeste Oslo-slaget, har han på mange måter tatt et oppgjør med sine egne. Han har i tillegg kanskje kommet unna med det som ellers ville blitt rasist og høyre-stemplet ved at han har norskkoreansk bakgrunn og er homofil.

Han er slik sett en minoritet og en av de angivelig undertrykte gruppene sett fra identitetspolitikkens perspektiv. Men det betyr ikke at han ikke er forsøkt rasist. og transfobstemplet, slik han gir mange eksempler på.

Dette tar han imidlertid en prinsippielt standpunkt mot, som han skriver: «Det er ved å bruke ytringsfriheten vi kan løse samfunnsutfordringer, ikke ved å inskrenke andres mulighet til å bruke sin.» Choi er også av den mening at ord er noe annet enn handling, og peker på trykkokereffekten: Han tror mangel på ytringsfrihet heller kan føre til vold enn det motsatte.

Choi beskriver en god del «slag» han og Subjekt selv har vært involvert i de siste årene når det gjelder woke og kanselleringskultur. For de som kjenner sakene, kan der noen ganger bli litt for detaljert, men for det generelle publikum tror jeg det er bra at han tar for seg sakene i såpass detalj.

Det er en subjektiv bok der Choi selv er sentrum for de erfaringene med Norge som han beskriver og det er på ingen måte en full gjennomgang av kanselleringsfenomenet i Norge. Det begynte nok både lenge før og med andre enn den unge Choi og Subjekt. Men det er greit nok, boken gir seg ikke ut for å være noe mer enn en slags biografi med samfunnskritikk som motiv.

De som ønsker en analyse av kanselleringskulturens og den politiske korrekhetens røtter og utvikling, må gå annet sted enn denne boken.

For min del er det nok Chois innsikt gi saken mot den tidligere Natt&Dag-redaktøren Gaute Drevdal som var mest interessant og som ga mest nytt.

Chois beskrivelse av måten et hipt miljø lot seg rive med i anklager som slik han beskriver det, var absurde, er rystende. Det synes overbevisende slik Choi fremlegger saken at Drevdal var utsatt komplott, initiert fra to kvinner, for å rydde en arrangements konkurrent av banen.

At politiet påtalte saken og han ble dømt til 13 år og 8 måneders fengsel i tingretten, for senere å bli frikjent for 8 av 9 voldtekter og få straffen redusert til 1 år, føyer seg inn i rekken av saker som gjør at vi på ingen måte kan ha tillit til politi, påtalemyndighet, dommerstand eller mediene som er satt til å obserere det hele.

Boken til Choi ligger allerede høyt oppe på salgslistene, og det gjør den fortjent nok. Mange, ikke minst folk på venstresiden i samfunnets landskap, vil ha dårligere ting å gjøre enn å lese den relativt lettleste boken. Choi skriver engasjerende og ordene flyter lett.

INYHETER TRENGER DIN STØTTE. TEGN ABONNEMENT ELLER STØTT OSS PÅ VIPPS 763291 BANK 1506.80.92768 ELLER PAYPAL

Kunne krigen i Libya vært stanset? Et hemmelig norsk spill (+)