Rett før jul 2022 begynte politiet i Oslo sentrum med noe nytt. Alle de skulle kontrollere noen, måtte få en lapp med info om hvem som ble stoppet, hvorfor og av hvem. Over 5000 slike kvitteringer ble skrevet ut på ni måneder.

Ordningen hadde som hensikt å øke tillit til politiet, og skulle finne ut av om politiet drev med forskjellsbehandling.

Fire måneder etter at prosjektet ble avsluttet, er evalueringen klar.

I lang tid ønsket flere organisasjoner en kvitteringsordning på grunn av mistanke om at politiet forskjellsbehandler folk på grunn av hudfarge eller etnisitet.

Nå får kvitteringsordningen kritikk, blant annet fordi politiet ifølge loven ikke kan registrere hudfarge eller etnisitet på den de stopper.

Derfor har man ikke klart å finne ut om politiet forskjellsbehandler folk, ifølge evalueringen.

Organisasjoner som OMOD (Organisasjonen mot offentlig diskriminering) kritiserte politiet da ordningen kom på plass. De mente kvitteringen burde ha vist hudfarge og etnisitet på personen som ble stoppet, for å både avdekke og forebygge mot etnisk profilering.

Rapporten kritiserer også at prøveområdet for odningen ble begrenset til Oslo sentrum. Risikoen for at ordningen kunne ha negative effekter om den ble prøvd i Oslo Øst, var for stor, står det i rapporten.

Et av målene med ordningen var også å øke tilliten til politiet. Men det ser det ikke ut til å ha gjort, ifølge rapporten.

Det stilles spørsmål ved at ikke et større område ble valgt ut, og særlig Oslo øst, hvor politiet har de største utfordringene med å bygge tillit. Kvitteringsordningen kunne ha skapt mer tillit, men da måtte den ha blitt prøvd ut et annet sted, ifølge rapporten.

Det var SV som fikk kvitteringsordningen inn som et pilotprosjekt igjennom budsjettforhandlingen med regjeringen i 2022.

– Vi er enig i kritikken om at ordningen har blitt testet på et for lite område og at studien ikke gir nok informasjon, skriver justispolitisk talsperson i partiet, Andreas Sjalg Unneland til NRK.

Han mener et bedre forsøksprosjekt på må plass.

– Så kan vi gå videre og få til en kvitteringsordning, slik man har i mange andre land.

Mistenkeliggjøring av politiet

Fremskrittspartiet stilte seg kritisk til ordningen før den ble innført. De var redd for at politiet skulle kvie seg for å foreta ransakelser.

– Min og Frps bekymring er at politiet i praksis vil vegre seg for å gjøre nødvendige kontroller og avdekke færre av dem som faktisk går rundt med kniv, sa Lars-Petter Solås (FrP) til Dagsavisen.

– Vi har rettigheter som borgere i Norge. Men kravet om kvitteringsordning bygger på en hypotese om at de som jobber i politiet, er grunnleggende rasistiske, og at samfunnet vårt er systemisk rasistisk. Det tar vi avstand fra, sier Solås.

Per-Willy Amundsen, justispolitisk talsmann i FrP, mente at ordningen vil sende meget uheldige signaler og er til hinder for godt politiarbeid.

– Dersom ungdom med innvandrerbakgrunn stoppes og kontrolleres oftere enn øvrig befolkning, så har det sine helt naturlige årsaker. Det er tross alt blant innvandrere det begås flest våpen- og voldslovbrudd. Da er det bare rimelig at politiet har et økt fokus på visse grupper i visse områder, sier Amundsen.

Han mener et av problemene med kvitteringsordning, er at man indirekte sender et signal om at man har et problem i politiet. Det til tross for at vi har blant verdens mest omfattende politiutdanning og at det «ikke finnes noen empiri på et rasistisk politi.»

Å måtte fylle ut og fordele kvitteringer hver gang man skal kontrollere noen skaper byråkrati, plunder og hinder for regulært politiarbeid, skrev Fremskrittspartiet i en pressemelding.

– Ikke minst åpner man opp for utnyttelse og lureri. De kriminelle vil med hundre prosents sikkerhet forsøke å finne måter å utnytte systemet på og skape trøbbel for politiet på bakken. Kvitteringsordningen er et politisk aktivistisk prosjekt som kun vil gjøre det vanskeligere å bekjempe ungdoms- og gjengkriminalitet i hovedstaden, sa Amundsen.