Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.

Norges befolkning, medier og politikere hiver seg på bølgen av krigsfrykt og opprustning, som de europeiske lederne hisser opp til.

Det må vel være fordi de ser det som ganske sannsynlig at Russland vil angripe Norge eller et annet NATO-land. Alle vet likevel at dette er 100 % usannsynlig. En krigstrett Putin med et utslitt folk og dårlig økonomi skulle liksom gå til invasjon av et NATO-land. «Kamerater, i morgen tar vi Polen». 80 års empiri viser at Russland aldri har vært en konkret militær trussel mot Norge. Likevel er et velkjent, men falskt, «trusselbilde» bygget opp, av medier og politikere. Befolkningen har blitt skremt, uten grunn.

Russland og tidligere Sovjetunionen har vært en såkalt trussel bare i kraft av å være et naboland og at de er styrt av kommunister. Russerne trakk seg ut av Nord-Norge i 1944. De fikk lov til å kontrollere landene i Øst-Europa etter 2.verdenskrig, med begrunnelsen at dette var deres interessesfære og slaviske naboer. De trakk seg fredfullt ut da Sovjetunionen falt sammen i 1991. Samtidig ble Warszawapakten oppløst.

Noen invaderende interesse for de vestlige landene har Russland aldri vist. I våre dager driver Russland (og andre land) en slags hybridkrig og cyberkrig, men slike nålestikk er i seg selv ingen begrunnelse for krigsfrykt i Vesten. Trusselbildet og opprustningen er utelukkende bygget opp omkring sannsynligheten for en invasjon av vestlige NATO-land. Empiri viser at dette aldri har vært i Russlands interesse. Det viser heller ikke deres oppførsel på den internasjonale scene i våre dager. Oppildnet tale hører med i bildet, men er uten praktisk betydning.

Noen må ta til motmæle mot dette falske trusselbildet. Ingen har hittil kunnet konkretisere hva Russland egentlig truer oss med. Verbalt eller fysisk? Det er fordi eliten ikke kan svare på hva Russland skulle oppnå med en invasjon vestover. Hva er formålet? Selv Putin har et rasjonale. Da hadde han jo for lengst tatt både Finland og Baltikum.

Forholdet som russerne har til Ukraina er fundamentalt annerledes – historisk, kulturelt, etnisk, språklig og geografisk – enn det de har til landene i Vest-Europa. Det er russernes «interessesfære» og deres forkvaklede rasjonale, for å si det brutalt. Slik som landene i Mellom-Amerika tilsvarende er USAs bakgård og interessesfære. Skal Russland angripe noe land så blir det kanskje de små landene og folkerepublikkene i Kaukasus. Hvorfor tar de ikke tilbake de tidligere Sovjetstatene i øst og sør?

Putin har overhodet ingen interesse eller utbytte av å invadere Norge. Hitler trengte 380 000 soldater i Norge for å kontrollere dette utstrakte landet med sin kompliserte geografi/topografi, klima, lange avstander og infrastruktur. Og med verdens lengste kystlinje. Putin kommer ikke til å gjøre samme feilen. Også fordi han ikke er noen imperiebygger. Derfor kommer ikke Russland til å invadere noe land vest for seg. Mest av alt fordi det ikke er formålstjenlig, noe det var/er med invasjonen i Ukraina. Kreml ler antagelig av krigsfrykten i Vest-Europa. Og de bruker opprustningen i Europa som et tegn på aggressivitet, forståelig nok.

Til tross for disse overbevisende argumenter og empiri hisses det i Vesten til opprustning med medfølgende krigsfrykt i folket. Den sprø mannen i Washington krever økte forsvarsbudsjetter, og europeiske ledere logrer med halen og adlyder. Et nedverdigende skuespill. Eller som den polske lederen Donald Tusk sa nylig: «Det er grotesk at 500 millioner europeere trenger 300 millioner amerikanere mot 140 millioner russere».

Det er et stort hav mellom Europa og USA, i dobbelt forstand. Europeerne kan utmerket godt klare seg selv. Særlig fordi det ikke foreligger noen militær trussel mot oss. Det gjør det heller ikke mot USA. Likevel presterer den naive Jens Stoltenberg å uttale at «USA trenger NATO like mye som Europa gjør». Tror han at det er sannsynlig med krig på amerikansk jord? Eller at Russland er en trussel mot USA?

Det er ubegripelig at ingen av den norske menings – eller akademiske eliten hevder en annen og selvstendig mening i denne saken, og avfeier denne krigsfrykten som hjernespinn, og opprustningen som totalt unødvendig. Mediene kjører på i blodtåka og er massivt enige. Ingen tør å komme ut av boksen. Da blir man jo såkalt Putin-vennlig, og sammenlignet med «det-brukne-gevær-politikerne» i 1939.

Så primitivt har det altså blitt. På Stortinget er politikerne lammet av både frykt og meningsterror, og selv venstresiden er med på opprustningen. På sidelinjen sitter befolkningen og applauderer. Det hele er et stygt syn.