Carl I. Hagen mener demoniseringen av Fremskrittspartiet begynte lenge før dagens politiske polarisering. I en podkast med Shurika Hansen forteller den tidligere FrP-lederen hvordan han i flere tiår ble fremstilt som en farlig politiker.

– Jeg vet jo også at dette var det jeg ble stemplet som, sier Hagen.

Samtalen starter med at Hansen forteller om sin egen oppvekst i det somaliske miljøet i Skien på 1990-tallet og hvilke forestillinger hun hadde om FrP-lederen.

Podkasten slippes torsdag 12. mars. Her finner du lenke til Shurikas YouTube og Spotify-kanal.

– Jeg var redd for deg

Hansen (41) forteller at hun som barn fikk høre at Hagen var en farlig politiker.

– Jeg husker jeg var kjemperedd for deg. De hadde sagt at FrP var onde, at de var kjempeslemme og ikke ville ha innvandrere her, sier hun.

Hun forteller at hun vokste opp med en sterk forestilling om at Hagen var en slags fiende.

– Jeg tenkte: Hva i all verden gjør denne farlige mannen i Norge?

Hansen sier hun lenge trodde på bildet som ble tegnet av ham.

– Hvis noen hadde sagt til meg som 14-åring at jeg skulle sitte på en podcast med deg, hadde jeg vært livredd.

Hagen mener slike forestillinger ikke oppsto av seg selv.

– Da er det store spørsmålet: Er det min skyld, eller er det alle de som fortalte deg at jeg var en ond mann som hadde ansvaret?

Hansen svarer at hun mener det siste.

Aviser ville ikke engang trykke partiets navn

Hagen forteller at motstanden mot partiet også preget mediedekningen i mange år.

Fremskrittspartiets forløper, Anders Langes Parti, kom inn på Stortinget i 1973. Men Hagen hevder at enkelte medier forsøkte å ignorere partiet.

– Når de trykket meningsmålinger, tok de bort partiet vårt og puttet tallene inn i «andre».

Han mener det var et forsøk på å usynliggjøre partiet.

– De ville ikke være med på å opplyse om at Anders Langes parti eksisterte.

Ifølge Hagen var det først langt senere at partiet ble behandlet som en etablert politisk aktør.

– Det tok veldig mange år før det bildet som ble tegnet av meg på begynnelsen av 80-tallet begynte å endre seg.

Demonstrasjoner og angrep

Hagen forteller også om demonstrasjoner og konfrontasjoner i offentligheten.

– Blitzgjengen møtte opp og kastet ting på meg.

Han mener aktivistene bidro til å gi ham mer oppmerksomhet.

– Hver gang de kom og bråkte, fikk vi førsteside i avisene. Sympatien var ofte med meg.

Polariseringen i dag

Shurika Hansen mener dagens politiske klima har blitt enda mer polarisert, særlig i sosiale medier.

Hun peker på hvordan enkelte unge i dag omtaler Fremskrittspartiet og partiets politikere.

– Hvis du søker på Sylvi Listhaug på TikTok, vil du se mange ungdommer som beskriver henne på de mest grusomme måtene.

Hun forteller at hun ofte møter mennesker som reagerer sterkt bare på å høre Listhaugs navn.

– Jeg sitter på lunsjpauser med kolleger som blir sinte bare av å høre navnet hennes.

Hagen sier dette er vanskelig å forstå.

– Hvordan i all verden har de greid å få det til?

Skyldes uenighet om politikk

Hansen mener mye av fiendebildene ikke nødvendigvis handler om religion eller kultur, men om politikk.

– Da er det bare at de er totalt uenige med deg politisk.

Hun trekker frem hvordan barn ofte lærer politiske holdninger hjemme.

– De lærer at disse er gode, og disse er onde.

Hagen sier han opplevde et helt annet politisk klima da han startet i politikken på 1970-tallet.

– Da var konflikten først og fremst mellom kapitalisme og kommunisme.

Han mener dagens konflikter i større grad handler om kultur og religion.

– Dette er noe som har kommet særlig med islam.

– Vi kan være uenige uten å være fiender

Hagen understreker at politisk uenighet ikke trenger å bety fiendskap.

Han trekker frem et møte han nylig hadde med SV-politiker Lars Haltbrekken.

– Vi er rykende uenige. Han er klimahysteriker etter min oppfatning, og jeg er klimaskeptiker etter hans.

Likevel hilser de hyggelig på hverandre.

– Vi kan være gode kolleger selv om vi er uenige.

Hagen mener nettopp dette er en viktig del av det han oppfatter som norske politiske verdier.

– Vi kan være rykende uenige i politikken, men fortsatt ha respekt for hverandre.

Han mener det er en holdning som bør bevares.

– Vi skal ikke akseptere at folk stemples som onde bare fordi de mener noe annet.

Her finner du lenke til Shurikas YouTube og Spotify-kanal.

iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 bank 1506.80.92768 eller PayPal

– Vestlige feminister forsvarer islamsk patriarkat