Dette er en kommentar.

Jeg bryr meg ikke om hva folk mener om «Jarle Aabø». Tykk hud har jeg nok av. Men når VGs sjefsredaktør mener jeg bedriver et dårlig journalistisk håndverk, eksploderer min venstre hjernehalvdel i en overveldende berettighet harme.

For å si det på VG-språk: – Aabø raser mot Gard Steiro.

Nærmere 100 ganger har VG blitt dømt for elendig journalistisk håndverk i pressedomstolen «Pressens faglige utvalg». Selv har jeg som journalist i 20 år ikke nærmet med pressens rettslokale. Ingen har klaget de rundt 3000 artiklene jeg har skrevet inn til PFU.

Bare så langt i år har VG flaut og pinlig blitt tvunget av anstendighetsgrunner til å presisere, rette eller beklage mer enn 100 artikler. Jeg kan telle rettelser trolig på en hånd.

Søker du opp «VG retter» finner du raskt en link til VGs skam. Hvis Gard Steiro ikke makter å ta kontroll over det journalistiske håndverket i Norges største avis, vil han sette ny feil-rekord i 2026 med kanskje nærmere 1000.

Alle gjør feil. Heldigvis. VGs problem er at avisen ikke lærer av sine feil. Den bare fortsetter å begå de samme overtramp gang på gang. Det VG egentlig gjør når den feiler er å «vaske hendene sine» som Pontius Pilatus og la enda flere feil flomme i spaltene.

At «Kongen av feil» i norsk presse, ansvarlig redaktør Gard Steiro, nylig i VGs egen podkast «Mediebobler» (et passende navn for skvalder) radbrekker mitt journalistiske håndverk skal man tåle, så fremt påstanden er bygget på fakta. Gard Steiro velter seg i sin egen selvtilfredshet dessverre på feil fakta.

Norges kanskje mektigste redaktør tar i Mediebobler rollen som etterforsker, overdommer og bøddel uten at den han forfølger får være til stede for å yte sitt forsvar mot de daddelverdige falske påstander. Det er av den grunn jeg derfor velger å skrive denne bloggen.

Nei, Gard Steiro jeg har aldri avslørt hvem mine anonyme kilder er. Aldri. Jeg antar at jeg har hatt mer enn 100 anonyme kilder i min karriere som journalist. Jeg og disse kilder vet så inderlig vel at dette er noe jeg tar med meg i graven.

Kildevern er det viktigste i verden. Selv om kildevern er lett å fatte, så lærte jeg det også til den fulle og den dypeste dybde på Journalisthøyskolen i 1987. Ingen får vite hvem mine anonyme kilder er. Ei heller den legendariske redaktør Kåre Valebrokk fikk vite hvem min anonyme kilde var da han la press på meg for å oppgi denne. Ei heller Oslo tingrett fikk vite hvem min anonyme kilde var da jeg stod der i vitneboksen.

Hvorfor våger Gard Steiro å slakte det journalistiske håndverket til en kollega i pressen på så åpenbare falske premisser?

Fordi Gard Steiro desperat har jaktet på noe, en stråmann, for å flytte fokuset vekk fra hans elendige journalistiske håndverk.

I opp mot 10 døgn, bevisst og med overlegg skjulte han historien om Thorbjørn Jaglands sykehusinnleggelse for sine lesere. Hans begrunnelse for denne gigantiske journalistiske tabbe var at siden Jagland nå var en pensjonist, ville omtale av innleggelsen være et brudd på privatlivet fred. Den begrunnelsen er like latterlig som da VG med krigstyper slo opp saken «FØDTE I DO».

iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 bank 1506.80.92768 eller PayPal

Bli med og gjør medieeliten i Norge urolig