Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.

Alle elsker en underdog.

Vi koser oss med den varme følelsen vi får når noen oppnår noe ingen trodde var mulig, motbeviser alle kritikere og gir oss håp om at alt er mulig. Leicesters Premier League-triumf i 2016 er et av de beste eksemplene på dette fenomenet, og måten stort sett alle fotballsupportere gledet seg over bragden bekrefter vår kjærlighet for den svake part som river overmakten ned fra tronen.

Ved siden av å gi oss troen på at «alt er mulig» gir kanskje underdogenes bragder oss en følelse av rettferdighet. Storklubbene i Premier League vinner støtt og stadig, og det føles rett og rimelig at også de øvrige klubbene får nyte seiersrus og anerkjennelse. Innerst inne vet vi at det jevnt over er det beste fotballaget som vinner serien, og at vinnerlagene svært sjeldent har gjort noe annet galt enn å spille den beste fotballen. Likevel føles det kanskje som om de stjeler fra de svake og mindre suksessfulle klubbene, og det er nærmest umoralsk å holde med vinnerne, som tross alt klarer seg bra nok fra før. Det er de svake, – de som taper, som fortjener og trenger vår støtte.

Denne grunnleggende holdningen hvor det moralsk rette er å nærest ukritisk støtte den svakeste parten, blir dessverre ofte dratt med inn i samtaler om politikk, krig og konflikt. Her kan det virke som om vi glemmer at krig ikke kan sammenlignes med fotballkamper. Antall døde er ikke sammenlignbart med scorede mål, og støtten vår bør ikke utelukkende plasseres basert på dødstall. Dette har dessverre gått i glemmeboka for store deler av befolkningen vår, inklusiv politikerne våre. Jeg sikter selvsagt til konflikten på Gaza, hvor de fleste her til lands ser ut til å blindt stille seg opp mot Israel, hvor argumentasjonen stort sett handler om styrkeforhold og dødstall. Moral, verdier og øvrige underliggende årsaker er kastet ut vinduet.

Mange av oss har blitt fullstendig blinde. En ekkel blanding av nynazister, marxister og radikale muslimer hadde ingen problemer med å støtte (nærmest feire) terrorangrepet mot Israel 7. oktober. Nazistene er heldigvis få i 2024, men det eksisterer fortsatt hvite etniske europeere som ser på jødene som en «rase» av grådig, onde og mindreverdige mennesker. Marxistene lever som alltid i en fantasiverden hvor likhet er øverste og viktigste mål, og hvor alle former for ulikhet kan forklares med undertrykkelse. De som presterer bedre, tjener mer, er høyere utdannet eller vinner kriger er undertrykkere, og må rives ned til fordel for de undertrykkede.

Jødehatet er samtidig massivt i Midtøsten, og Europa har dessverre importert holdninger vi håpet å ha gravlagt i 1945. For mange av dem som er oppvokst i muslimske land, – eller er oppdratt av foreldre som er det, er blindt hat mot jøder like naturlig som vi her til lands ser på Kvikklunsjen under påskeskitur. Jeg har ingen tro på å overtale eller opplyse hverken nynazister, marxister eller islamister. Man kan ringe på så lenge man vil, men her er det ingen hjemme. De jeg håper å treffe med denne teksten er de som ikke er ideologisk overbevist, og som er åpne for rasjonell diskusjon. Denne teksten er åpenbart heller ikke objektiv, men kompenserer forhåpentligvis noe for en ellers svært ensidig mediedekning og høylytte aktivister i gatene.

Hvem som har rett på hvilken deler av det aktuelle landområdet kunne vært diskutert i uker, måneder og år. Hvorvidt Israels utvidelser av egne landområder er en ren okkupasjon, eller en legitim forsvarspolitikk basert på stadige angrep, er heller ikke svart-hvit. Jeg lar disse ballene ligge for denne gang, i håp om å unngå en så lang tekst at dere ikke orker å lese den i sin helhet.

Der jeg mener europeere, inklusive nordmenn, virkelig svikter i denne debatten, er hvordan krigen har blitt forenklet ned til en kamp mellom underdog og overmakt. Presse og politikere bør få mye av skylden for denne forenklingen, som effektivt fungerer som en distraksjon fra kjernen i konflikten. Hamas-styrte Gaza ser ut til å ha blitt en manifestasjon av fotballklubben Leicester i 2016. En underdog som fortjener vår støtte mot overmakten.

Daglige grusomme bilder av helt uskyldige palestinske menn, kvinner og barn som lider og dør gjør inntrykk på oss. De fortjener alles sympati, og det må være noe skrekkelig galt med det mennesket som ikke ønsker en slutt på lidelsene. Vi må likevel ikke glemme hvem som har ansvaret for lidelsene, hva som realistisk kan/må gjøres for å få slutt på konflikten, og hvilken part vi burde støtter (eller står imot) verdimessig. Under er en liten punktliste med relevante detaljer om konflikten, samt tilhørende spørsmål du trolig ikke har stilt deg selv. Kanskje bidrar dette til å nyansere kritikken din mot Israel og den jødiske befolkning.

1. Palestinerne på Gaza stemte demokratisk inn terrororganisasjonen Hamas til makten i 2006, basert på løfter om hellig krig for å utslette staten Israel og drepe flest mulig (helst alle) jøder. Kan du se for deg et annet land observere at dette skjer rett over grensen, uten å øke sikkerheten, eller overvåke aktiviteten deres?

• Hamas har fra og med 2006 pålagt strenge Sharia-lover på befolkningen i Gaza, hvor homofile drepes, religiøse minoriteter trues til å konvertere til Islam, kvinner undertrykkes massivt, og barn hjernevaskes verre enn Tysklands Hitler-ungdom. Barne-Tv på Gaza har blant annet inneholdt kjente vestlige klassikere som Mikke Mus, som her synger om å drepe jøder og dø martyrdød for Allah, mens det simuleres skyting med maskingevær. Jeg gjentar; Barne-Tv! 7. oktober tok en gjeng av disse terroristene seg inn i Israel, og angrep bevisst flest mulig sivile, kappet hoder av barn og babyer, voldtok kvinner og jenter, og surret hele familier inn i piggtråd før de brant dem levende. Etter å ha drept over 1200 mennesker, – stort sett helt sivile og forsvarsløse, tok de med seg mer enn 200 som gisler hjem til Gaza. Både terroren i Israel og hjemkomsten med gislene ble filmen og delt med omverdenen, og på Gaza som i andre horrible og hjernevaskede samfunn rundt om i verden ble terroristene hyllet som helter. Skal vi ikke tro Hamas når de sier de vil forsøke å gjøre det samme igjen (og igjen og igjen …)? Finnes det et annet land der ute som ikke ville reagert med krigføring? Ville andre land enn Israel latt gislene sine bli, vendt det andre kinne til og håpet å forsvare seg bedre ved neste angrep?

• Dødstallene vi får presentert som faktiske tall kommer fra helsemyndighetene på Gaza, altså styrt av Hamas. Hamas skryter på seg å elske døden mer enn vi elsker livet, og er nesten like opptatt av å forårsake flest mulig drepte palestinere som de er av å drepe jøder. For Hamas er begge deler en seier. Døde jøder er et direkte bidrag i deres «hellige krig», mens døde palestinere skaper hat mot Israel, og gjør dermed indirekte samme nytten. At vi stoler på dødstallene presentert av fanatiske terrorister er svært påfallende, og jeg lurer på; Ville du stolt på IS sine tall? Stoler du på Vladimir Putin sine tall? «I krig er sannheten det første offeret», sa dramatikeren Aiskhylos i antikkens Hellas. Jeg oppfordrer for øvrig heller ingen til å stole blindt på IDF eller president Benjamin Netanyahu, men å spre ordet til Hamas som fakta er fullstendig uansvarlig.

• Sivile dør dessverre i alle kriger, gjerne i større antall enn militære. I denne konflikten er trolig andelen sivile ekstra stor, ettersom terroristene fra Hamas gjemmer seg blant dem eller under dem, gjemmer rakettene sine i skoler og sykehus, og nekter sivile å flykte. De primært muslimske landene rundt har historisk vist svært liten vilje til å slippe inne palestinere, og Egyptiske myndigheter mener tydeligvis det er verdt å ofte Gazas befolkning for å svekke Israels omdømme. Gazas grense til Egypt forblir i praksis stengt. Den sørgelige sannheten er at alt for mange har interesse av de nevnte videoene og bildene, og ingen er villige til å hjelpe sivile på Gaza.

Situasjonens betingelser gjør at Israel står igjen med to grusomme valgmuligheter; 1) Godta å bli satt «sjakk-matt» av terroristenes vilje til å bruke egen befolkning som skjold, mens de veter på neste terrorangrep. 2) Fjerne Hamas for enhver pris, til tross for at man vet dette vil medføre et stort antall sivile dødsfall. De fleste erkjenner at de selvsagt ikke kan velge alternativ 1, og presser samtidig for at Israel ikke skal velge alternativ 2, men presenterer heller ikke på noen som helst måte et bedre alternativ 3. Hvis man skal kritisere Israels krigføring bør man i det minste ha en hypotese om hvordan de ellers skulle ha løst situasjonen. Se for deg at Norge ble utsatt for et lignende angrep som Israel ble utsatt for 7. oktober. Ville du ikke stilt deg 100% bak krigføringen, for å befri gislene og for å eliminere trusselen for lignende hendelser i fremtiden? Hvorfor forventer du at jødene i Israel skal velge pasifisme, selv med sine langt større historiske årsaker til å føle seg presset til å kjempe for sin overlevelse?

Hvor mange nordmenn felte tårer for sivile tyskere som døde som følge av alliert bombing under andre verdenskrig? Her snakker vi om flere hundre tusen sivile døde, og totalt opp mot tre millioner sivile døde tyskere under krigen i sin helhet. Den gang la vi (berettiget) ansvaret på Hitler, ikke på Churchill og Roosevelt. Og i tilfelle du mener dette er så gammelt at det mangler relevans for dagens konflikter; Protesterte noen av oss høylytt når IS-kontrollerte byer i Syria og Irak ble bombet fra og med 2014, og anslagsvis 20 000 sivile ble drept? Tallet er trolig i realiteten mye høyere, men moralen den samme; Når vi i vesten er under angrep er vi mest opptatt av å eliminere fienden. Vestlige hyklere i 2024 mener tydeligvis at Israel ikke har den samme retten til selvforsvar.

• Israelerne blir stadig beskyldt for å drive «folkemord», og for å prøve å utrydde palestinerne på Gaza. Det er umulig for å oss å vite akkurat hvor mange sivile dødsfall Israel hypotetisk kunne ha unngått ved å f.eks. varsle bedre før bombing, eller ved enda bedre etterretning knyttet hvor terroristene faktisk befinner seg. En ting vet vi likevel; Israel er ett av verdens fremste land innen militærteknologi, har et enormt antall hypermoderne kampfly og droner, og har lagrene sine fulle av atombomber. De kunne lagt Gaza i grus på minutter, og gjort akkurat det de nå beskyldes for å gjøre. Døde sivile på Gaza er ikke Israels mål, men heller en uunngåelig konsekvens av å krige med feige terrorister som bruker dem som skjold. Hadde Hamas hatt Israelernes militære styrke hadde de utslettet Israel umiddelbart. Dette beviste de dessverre for alvor 7. oktober. Definisjoner er viktig, og denne feilaktige bruken av begrepet «folkemord» er nok et simpelt forsøk på å male et bilde av den onde og følelsesløse jøden som kun bryr seg om sine egne. Hitler ville ha gnidd seg i hendene. Under hvilke øvrige kriger har man klart å bombe fienden uten å drepe sivile? Er noen der ute så naive at man tror amerikanske, britiske eller norske bomber (588 norske bomber sluppet i Libya så sent som 2011) på mirakuløst vis utelukkende treffer militære mål?

• Motstanden mot Israel her til lands handler mye om naivitet, hvor nordmenn har en tendens til å tro at alle andre tenker akkurat som oss. Vi tror ikke at det er mulig å frivillig ofre egne barn fordi vi selv ikke ville gjort det. Vi nekter å forstå at Israel er et lysglimt, i en del av verden full av galskap. Israel promoterer alle verdiene vi påstår å være opptatt av. Som eneste landet i regionen er Israel en ekte forkjemper for demokrati, religionsfrihet, ytringsfrihet, likestilling og like rettigheter uavhengig av seksuell legning. På den andre siden svarte ifølge en (10 år gammel) studie fra PRC henholdsvis 39% og 23% av befolkningen på Gaza at selvmordsbombing mot sivile for å forsvare Islam mot sine fiender «alltid» eller «ofte» er forsvarlig (1). Ifølge en nyere survey støtter over 75% av palestinerne på Gaza og Vestbredden den grusomme terroraksjonen mot Israel 7. oktober (2). Vi klarer ikke å sette oss inn i denne tankegangen, så vi nekter å tro på det. Alle slike tall bør tas med en klype salt, og barn på Gaza som dør under Israels bombing er selvsagt ikke blant respondentene her. Det er likefult naivt å overse at store dere av Gazas befolkning faktisk ikke ønsker fred. Jeg viste ikke om jeg skulle le eller gråte når jeg så norske feminister gå hånd i hånd med radikale kvinneundertrykkende islamister under markeringene 8. mars. I likhet med marxistene driver feministene «klassekamp», og hverken voldtekt eller drap av kvinner blir derfor viktige kvinnesaker når det er den svakeste parten som utøver handlingene. Med IS frisk i minne her i Europa skulle man tro vi forstod bedre hva slags krefter Israel kjemper imot.

• Ovenfor nevnte jeg to mulige alternativer for Israel. Hamas har også et øvrig alternativ her, ved siden av å kjempe til siste terrorist og hive befolkningen sin under bussen. Utrolig nok demonstrer «ingen» i gatene for at Hamas skal befri de israelske gislene, overgi seg og ta konsekvensene av handlingene sine. Dette ville reddet palestinerne på Gaza, ingenting annet. Krigen er over når Hamas kapitulerer, og at vi sjelden i det hele tatt nevner gislene når vi drøfter alternativer for våpenhvile og fred er for meg uforståelig. La meg understreke; Jeg har selv svært liten tro på at det skal dukke opp rasjonelle tanker i hodene til fanatiske og religiøst overbeviste terrorister. For dem som naivt anser Hamas som en legitim politisk organisasjon burde det vel likevel kunne anses som realistisk å presse på for fredelige løsninger også fra denne siden?

Til deg som eventuelt tok de tid til å lese dette; Husk at dødstall sier noe om hvem som lider, men ikke hvem som er ansvarlig for lidelsene. Husk hvilken part som støtter de same verdiene du gjør, og hvem som ville støttet deg/oss i møte med en lignende trussel fra radikale islamister dersom skoen var på den andre foten. Husk at jøder her i Norge er like uskyldige i Israels krigføring som palestinske barn er i Hamas sin terror. Husk at du trolig ville tenkt (eller gjort) akkurat som Israelener dersom du var i deres situasjon, uansett hvor grusomt det føltes å vite at du tok siviles liv.

Kilder:

1. https://www.pewresearch.org/global/2014/07/01/concerns-about-islamic-extremism-on-the-rise-in-middle-east/
2. https://www.awrad.org/files/server/polls/polls2023/Public%20Opinion%20Poll%20-%20Gaza%20War%202023%20-%20Tables%20of%20Results.pdf