Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens mening.
Dette er en lett omskrevet utgave av mitt innlegg i Stavanger Aftenblad 9. september 2025. Dette var et tilsvar til Anders Bjartnes, redaktør i Energi og Klima og for Norsk klimastiftelses publikasjoner, der han blant annet hevder det pågår en energitransisjon.
I verdens mest renommerte energirapport fra 26. juni 2025, Statistical Review of World Energy, fremgår det at verdens energiforbruk i 2024 økte med 3306 TWh, hvorav 2139 TWh kom fra fossil energi, 750 TWh fra fornybar, 222 TWh fra kjernekraft og 194 TWh fra vannkraft.
Når to tredjedeler av økningen i verdens energiforbruk i fjor kommer fra fossil energi og når 86,5% av forbruket er fossilt, mener jeg at jeg har god dekning for å hevde at det ikke pågår noen global energitransisjon. Både vindkraft og sol vokser mye prosentmessig, men de står fortsatt kun for totalt 2,8% av verdens energiforbruk (1,5% for vind og 1,3% for sol).
Verdens største batteri heter Form Energy og kan holde liv i Norge ca en halv time en sommerdag. Batteri, sol og vind er ingen løsning foreløpig, det er drømmerier. Fornybar må støttes opp av balansekraft som i realiteten betyr at vi må ha to parallelle systemer. Balansekraft er enten fossilt, vannkraft eller kjernekraft.
Kina er verdens største produsent av fornybar og vannkraft, men kun 8,2% av energiforbruket til Kina kommer fra disse to kildene. Vannkraft er selvfølgelig også fornybar men regnes som en egen primærenergikilde. Hele 86,6% av Kinas energiforbruk kommer fra olje, kull og gass. Til sammenligning har Norge en energimix på ca 50% fossilt og vi utklasser omtrent samtlige land i verden.
Skal vi bevege oss over på de underliggende trendene i verden så er jeg ikke like optimistisk som redaktøren i Energi og Klima. Det som driver økningen i energiforbruket er befolkningsvekst og økt velstand i fattige land. Eksempelvis hadde nesten ingen mennesker i Kina aircondition for 30 år siden, men det har en stor andel av befolkningen i dag. Det samme kommer til å skje i India og andre folkerike land i Asia og Afrika.
Verdens befolkning har økt med ca 2 milliarder de siste 25 år og i fjor økte antall mennesker på jorden med ca 70 millioner. Vi må derfor se på flere land dersom de underliggende trendene skal vurderes og det mest nærliggende er å se på de landene som ikke er i OECD.
Disse landene utgjør ca 6,8 milliarder mennesker og er derfor mye viktigere enn de 1,4 milliardene som lever innenfor OECD. I non-OECD bruker en person 1,3 liter olje per dag og i OECD bruker en person 5,1 liter olje per dag. Oljeforbruket i non-OECD har steget 1,9% hvert eneste år de siste 10 år. Kullforbruket har steget tilsvarende 1,7% og gassforbruket har steget hele 2,6%.
Les også: Solkraft største energikilde i EU for første gang
Kull har mistet prosentmessig markedsandel i 60 år, men kullforbruket stiger fremdeles. Jeg tror derfor forbruk av fossil energi kommer til å stige i mange år fremover uansett hvor mange el-biler Kina produserer og selger i verden.
Tyskland har teppebombet landet sitt med vindmøller og solcellepaneler og i tillegg lagt ned all kjernekraften sin. Energiwende, som det kalles, har kostet Tyskland over 6000 milliarder kroner og har medført at Tyskland produserer 23% mindre strøm enn det de gjorde for 10 år siden. I tillegg har strømprisen steget kraftig slik at industrien emigrerer til Asia og USA.
Jeg mener Europas ensidige lydighet mot Parisavtalen er økonomisk selvmord og at det medfører rasering av naturen til ingen nytte. Det nytter ikke at EU, som står for 7% av de globale klimagassutslippene kutter utslipp, når resten av verden med noen få unntak har et helt annet fokus, og spesielt nå etter presidentskiftet i USA. Europa har ingen privat atmosfære.
Les også: Utopisk å slutte med olje og gass: – 85 prosent av verdens befolkning har aldri tatt et fly (+)
Ensidig fokus på FNs bærekraftmål nummer 13 om å stoppe klimaendringene er i hvert fall konflikt med bærekraftsmål 1, 2 og 7, nemlig å utrydde sult og fattigdom samt tilgang på energi. Kunstgjødsel lages av naturgass og er en forutsetning for at jorden skal kunne brødfø 8 milliarder mennesker og ikke bare 4.
Det eneste reelle alternativet for å løse verdens energi- og klimaproblem er kjernekraft. Og Norges klimamål kan langt på vei løses ved å betale for et kjernekraftverk i Polen som erstatter deres største kullkraftverk (Bełchatów) som slipper ut like mye CO2 som nesten hele Norge. Dessuten bør jo også Norge håndtere opptak av CO2 i skogen på lik linje med EU. Det gjør vi ikke i dag, noe det synes å være bred politisk enighet om.
Det blir spennende å se hva som skjer med verdens energiutvikling fremover og jeg gleder meg allerede til neste utgave av Statistical Review of World Energy, men foreløpig mener jeg at jeg har god dekning for påstanden om at det er en energiaddisjon og ikke en energitransisjon som pågår.