Budsjettunderskuddet og statsgjelden i USA vil gjøre dagens renteforventninger umulige å bære. Det kan bety større rentekutt enn ventet.

Det skriver sjeføkonom Frank Jullum i Danske Bank i et innlegg i Finansavisen.

Jullum starter med observasjonen av at økonomisk vekst og inflasjon avtar, noe som tyder på at rentetoppen muligens er nådd. Spørsmålet blir dermef om tidspunktet for det første rentekuttet, hastigheten på rentekutt, og hva som vil være et normalt rentenivå fremover.

Etter pandemien har forventningene til normale renter økt, skriver Jullum, spesielt med hensyn til lange renter, som har steget betydelig siden sommeren. Amerikanske renter har en sentral rolle i utviklingen av de globale rentene, og faktorer som deglobalisering, økte forsvarsinvesteringer, og investeringer i grønn energi blir fremhevet som årsaker til høyere normalrenter.

Jullum peker på en analysen publisert av Danske Bank denne uken som fremhever at økningen i de lange amerikanske obligasjonsrentene hovedsakelig skyldes høyere terminpremier. Faktorer som det offentlige budsjettunderskuddet i USA og økningen i offentlig gjeld påvirker også dette bildet, delvis drevet av deglobalisering og grønne investeringer. På kort sikt har en ekspansiv finanspolitikk i USA motvirket effekten av en strammere pengepolitikk, noe som gjør amerikansk økonomi mer robust mot høyere renter.

Samtidig har denne politikken ført til økning i lange obligasjonsrenter, heter det i analysen. Uavhengig av om denne økningen skyldes økt tilbud av statsgjeld eller høyere risikopremier, fører det til en stramming i de finansielle forholdene, som potensielt kan bremse økonomisk vekst. Et problem er at den nåværende finanspolitikken ikke synes bærekraftig, gitt økende gjeldsbyrder og budsjettunderskudd som forverrer gjeldsituasjonen.

Spørsmålet blir hvoir ærekraftig den økonomisk politikken som er lagt, egentlig er, spesielt med tanke på hva budsjettunderskuddene finansierer. Offentlige budsjettunderskudd som finansierer strukturelle reformer eller offentlige investeringer, som infrastruktur, kan være selvfinansierende hvis de øker BNP-veksten. Imidlertid sliter Joe Bidens infrastruktur-pakke med dette kravet. Selv om de har suksess i å fremme bestemte politiske mål, som reduksjon av karbonutslipp og mindre avhengighet av Kina, kan de svekke økonomisk vekstevne på lang sikt, mener Jullum.

Sjeføkonomen konkluderer med at amerikanske statsfinanser ikke er bærekraftige i sitt nåværende format, og at enten må det skje kutt i andre utgifter eller økninger i skatter for å unngå en gjeldsspiral. Alternativt må statens lånerenter falle under den nominelle BNP-veksten.

Om de nåværende nivåene på terminrentene er varige, kan det bety at styringsrenten må kuttes mer enn forventet, eller at det kan komme nye runder med kvantitative lettelser fra sentralbanken.

Det kan bety at styingsrentene, og dermed folks lånerente, skal ned langt mer enn de fleste nå legger til grunn.