I en kronikk i Aftenposten løfter Harald Stanghelle frem en kraftig advarsel om demokratiets fremtid.

Med utgangspunkt i både globale trender og historiske perspektiver maler han et dystert bilde av en verden der det liberale demokratiet ikke lenger kan tas for gitt.

«Demokratiet er på vikende front. Det er en bitter, men nødvendig innrømmelse,» skriver han.

Stanghelle beskriver hvordan hans egen generasjon vokste opp med en tro på at demokratiet var selvsagt – en idé som nå fremstår som naiv.

Et demokratisk friminutt

Stanghelle peker på perioden etter Berlin-murens fall som et unikt øyeblikk i historien, men som nå må forstås som et «demokratisk friminutt». Han beskriver hvordan optimisme preget tiden da Sovjetunionen kollapset, og amerikanske akademikere som Francis Fukuyama erklærte «historiens slutt» – ideen om at demokratiet var historiens uunngåelige endestasjon.

«Knapt noen så at tiden etter Berlin-murens fall for 35 år siden ‘bare’ var et unikt demokratisk friminutt,» reflekterer Stanghelle, før han legger til: «Nå ser vi konturene av et politisk tåkelandskap, kanskje en post-demokratisk tidsalder.»

Økende autoritarisme

Den tidligere redaktøren peker på hvordan store nasjoner som Russland og Kina har beveget seg i en stadig mer autoritær retning, men han advarer også om at dette skjer i mer etablerte demokratier.

«I mer eller mindre robuste demokratier – som Ungarn, Polen, USA, Brasil, Israel og Tyrkia – ser vi valgte ledere som drar samfunnet i autokratisk retning,» skriver han.

Oppskriften, ifølge Stanghelle, er den samme: «Kontroll over mediene, uthuling av rettsstaten og effektiv propaganda.»

Han påpeker at slike ledere ofte nyter støtte fra velgerflertall som ikke lenger verdsetter det liberale demokratiets egenverdi.

«Altfor mange mennesker i altfor mange land er ikke så opptatt av det liberale demokratiets egenverdi,» advarer han.

Demokratisk tvil og kollaps

Stanghelle viser til tall som belyser et alarmerende fall i tilliten til demokratiet som system.

I en fransk undersøkelse svarer 51 prosent at «bare en sterk makt kan garantere lov og orden,» mens hele 35 prosent mener «et annet politisk system kan være like godt som demokratiet.»

Han kontrasterer dette med tidligere tall: «I 2014 mente 76 prosent at demokrati var den beste styreformen. Nå er tallet nede på 65 prosent,» skriver han.

Også i USA er tilliten på et historisk lavpunkt. Kun 15 prosent av amerikanerne sier at de har «ganske stor eller svært stor tillit til Kongressen.» Stanghelle peker på dette som et symptom på demokratisk kollaps.

Sosiale medier som trussel

En viktig del av problemet ligger i endringen av den offentlige samtalen. «Den offentlige samtalen er demokratiets infrastruktur. Og i løpet av et par korte tiår er den totalt forandret,» skriver han.

Sosiale medier har, ifølge Stanghelle, dramatisk påvirket hvordan vi snakker om politikk, og han siterer Francis Fukuyama: «Sosiale medier kan være skadelig for demokratiet ved å forsterke falske nyheter og målrettede kampanjer av bakvaskelse.»

Han advarer også mot algoritmenes makt: «Algoritmer matet av premisser vi ikke kjenner, eid av gigantiske teknologiselskaper som aldri svarer ut sin makt i et åpent demokratisk lende,» beskriver han, og legger til at «hat er i ferd med å bli den nye normalen i liberale demokratier,» slik FNs generalsekretær António Guterres har formulert det.

Et system i solnedgang?

Til slutt reflekterer Stanghelle over demokratiets fremtid. «Min generasjon har tatt demokratiet for gitt. Det har aldri vært noe spørsmål om det skulle overleve. I dag fremstår dette som deprimerende naivt,» skriver han.

Han avslutter med en advarsel som peker mot en global krise i tillit: «Både tilfredshet og tillit til demokratiet som styreform har sunket dramatisk de siste ti årene, mens troen på ekspertstyre (teknokrati) er økende. Det er altså stadig større tvil om demokratiets evne til å løse vår tids utfordringer.»