Kjernekraft trenger ikke være vanskelig

Avatar photo
Publisert 12. februar 2023 | 16:52

Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.

Offentlige myndigheter og en del politiker og naturvernorganisasjoner synes å problematisere kjernekraft og nukleært avfall unødig. Jeg vil her belyse noe av de problemområder som trekkes frem.

Avfall

Brukt nukleært avfall har uten tvil skapt store debatter i flere land. I Norge oppbevares det nå ca 17 tonn nedstøp i plasttønner med betong. Det er skrevet meget omfattende utredninger om hvordan dette skal deponeres. Det enkleste og billigste forslaget er å bore et dypt hull i grunnfjellet og senke tønnene ned der. Den gjenværende nukleærstrålingen vil ikke være til besvær 1000 meter ned i grunnfjellet.

Det er blitt hevdet at selv ikke slik deponering er trygg på grunn av geologiske prosesser. Da må det minnes om at grunnfjellet i Norge er opptil 3 milliarder år gammelt og at kontinentaldrift og fjellkjedefoldinger går over millioner av år. Det kan være vanskelig for folk å tenke i geologisk tid, men det settes i perspektiv når vår tidsregning knapt er 2000 år. At det nukleære avfallet er lagret i tønner gjør at hullet som skal bores må ha en stor diameter, større enn hva de borer på sokkelen. Om vi i fremtiden lagrer avfallet i emballasje med inntil 4 tommer diameter så kan avfallet senkes ned i eksisterende borehull på sokkelen, og man ville heller ikke behøve spesialutstyr for å bore et slikt hull i grunnfjellet på land. Gjennom standardiserte løsninger reduseres kostnadene.

Kompetanse

Det blir trukket frem at Norge mangler kompetanse innen kjernekraft. Argumentasjonen er historieløs. Den norske oljealderen hadde aldri kommet i gang hadde det ikke vært for at man baserte seg på utenlandsk kompetanse. Norsk sokkel var den gang som nå et krevende sted å lete etter, bygge ut og produsere olje, og behovet for teknologi, kunnskap og erfaring var stort. Dette ble løst ved å benytte etablert utenlandsk kompetanse under et velutformet regulatorisk regime.

Nå er norske selskaper verdensledende på undervannsteknologi og drift under vanskelige forhold. Utfordringene med utbygging av kjernekraft er mindre enn utfordringene i Nordsjøen var. På samme vis kan vi derfor hente kompetanse fra utenlandske aktører som har erfaring med beste praksis innen bygging av kjernekraftanlegg.

License to operate

Det er krevende for alle energiprodusenter å få aksept til å operere. Petroleumsbransjen har møtt motstand mot rørledninger på land som kommer i konflikt med beiteinteresser, vindparker får motstand på grunn av estetikk, naturinngrep og tvilsom lønnsomhet, oppdemming av vassdrag kommer i konflikt med verneinteresser.

Kjernekraft skaper engstelse hos mange. Flere stemmer har i den siste tiden gjort et viktig arbeid for å opplyse allmenheten om fordelene ved kjernekraft og de reelle farene knyttet til drift og avfall. Den norske regjering og den norske stat har ikke monopol på å vurdere energikilder. EU klassifiserer nå kjernekraft som grønn energi. Liksom kraftkommunene lenge har fått fordel av vannkraftverk, så må kommune få fordel av å ha andre energikilder på sitt areal. Både Høyre og Fremskrittspartiet er positive til kjernekraft og det er stor sannsynlighet for et regjeringsskifte om 2 år. Kjernekraft vil være en mulighet for kommuner som ikke har tilstrekkelig kraftproduksjon. Et kjernekraftverk vil kunne gi bedre kommuneøkonomi og gi stabil strøm og varme til industri og innbyggere.

Reguleringer

Internasjonale krav til bygging og drift av kjernekraftanlegg er strammet kraftig til siden 1980-tallet. Konsekvensene av ulykken i Tsjernobyl var ikke så store som norske myndigheter og media ville ha det. Journalist og agronom Øystein Heggdal har skrevet meget tankevekkende om dette i Minerva. De offentlige kravene er basert på en for streng tolkning av farene ved stråling. Lave strålingsdoser er ikke farlig. Takk til Heggdal som skriver at faktabaserte krav om stråling har en lav kostnad, og at det så må stille krav til jern og betong i henhold til risiko.

Sunniva Rose skriver i boka Vi er stjernestøv at sør-samene ble omtalt som hardt rammet etter Tsjernobylulykken, men at reinkjøttet faktisk ikke var farlig å spise. Hun skriver at en flyreise t/r New York gir en økt dose bakgrunnsstråling som tilsvarer 15 slike reinsdyrmiddager. Kravene til norske kjernekraftverk må hensynta det stabile grunnfjellet vi har, og den lave risikoen for jordskjelv og tsunami.

Jeg oppfordrer Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, og andre myndigheter til å være proaktive og løsningsorienterte når de nå ser at det rører seg i Norge med krav om bygging av kjernekraftanlegg som tilbyr ren og stabil energi for fremtiden.

En kunnskapsløs, svak og lite ambisiøs energikommisjon

mest lest