Arbeiderpartiet har gjort et dramatisk comeback på meningsmålingene, og for første gang på lenge er Jonas Gahr Støre jevnbyrdig med Erna Solberg. En fersk Norstat-måling utført for NRK, Dagbladet og Vårt Land viser at netto velgerutveksling mellom Arbeiderpartiet og Høyre er nøytral.

Samtlige meningsmålinger fra etter Støre hentet inn populære Jens Stoltenberg som finansminister har vist et Ap i betydelig vekst. Nå ligger partiet på 24,6 prosent i snitt for hele februar, opp fra svake 19 i januar og verre 17,2 for desember.

Situasjonen markerer en betydelig endring fra tidligere målinger hvor Høyre over en lengre periode har hatt overtaket.

Arbeiderpartiet, som tidligere har slitt med lojalitet blant egne velgere, har dermed nå klart å snu trenden med manglende tillit blant tidligere velger. Norstat-målingen viser at Ap nå har en velgerlojalitet på 75 prosent, en kraftig økning fra desember da den lå på 44 prosent.

Det melder analysenettstedet Poll of polls, som har tatt et dypdykk ned i tallene.

En sentral faktor bak partiets vekst er nettopp at mange tidligere Ap-velgere, som i en lengre periode har vært på gjerdet eller fluktet til andre parti, nå vender tilbake.

Økningen tilsvarer en gevinst på omtrent 235 000 velgere. I desember hadde partiet 196 000 usikre velgere – dette tallet er nå halvert.

Høyres fall og FrPs fremgang

Fremskrittspartiet er imidlertid den største vinneren når man sammenligner dagens tall med valgresultatet i 2021. Partiet har nå større oppslutning enn Høyre, og har hentet hele 138 000 velgere fra Solbergs parti.

Høyre, som i store deler av denne stortingsperioden har tiltrukket seg mange Ap-velgere, ser nå en markant svekkelse. I januar var netto utveksling mellom Høyre og Ap på 74 000 velgere i Solbergs favør, men på denne målingen er tallet null.

Samtidig lekker Høyre store velgermasser til FrP, som nå har tatt posisjonen som nest største parti.

Les også: Mener Norge «virkelig trenger» EUs hjelp

Arbeiderpartiet senker borgerlig overtak

Ser man på snittet av fire målinger etter at Arbeiderpartiet dannet mindretallsregjering, har overgangen av velgere fra rødgrønn til borgerlig side sunket betydelig – fra 234 000 i januar til 131 000 nå.

Arbeiderpartiet har alene redusert sitt tap av velgere over blokkgrensen med 88 000.

Samtidig henter partiet flere velgere fra andre rødgrønne partier enn de taper til de borgerlige. Dette bidrar til en rødgrønn ledelse på målingene, dersom man ser bort fra de som ikke stemte i 2021.

Les også: Stoltenberg-effekten fortsetter: Ap størst igjen

Miljøpartiene sliter

For Venstre ser det mørkt ut. Partiet har en lojalitet på kun 42 prosent og faller godt under sperregrensen. De taper velgere til både Høyre og Arbeiderpartiet, noe som gir en av de svakeste målingene for partiet på lang tid.

Med en oppslutning på 3,1 prosent, må vi faktisk tilbake til 9. november 2022 for å finne en tangering, men for å få finne en dårligere måling må vi helt tilbake til tilbake til 5. juli 2021. Med et månedssnitt på 4,3 prosent for februar, har de ikke ligget lavere siden oktober 2022, viser Poll of polls oversikt.

Men også MDG gjør det betydelig svakt.

Med et månedssnitt på bare 2,4 prosent, fordelt på 8 individuelle landsrepresentative menigsmålinger for februar, ligger de betydelig lavt selv for MDG å være.

Dersom vi skal finne et like dårlig månedssnitt må vi hele 12 år tilbake i tid, til juli 2013 da MDG også lå på 2,3 i snitt, ifølge Poll of polls oversikt.

Les også: Katastrofemåling for MDG: Laveste på 8 år

Målingens resultater

Norstats meningsmåling viser at Arbeiderpartiet nå har en oppslutning på 28,7 prosent, en økning på 8,5 prosentpoeng sammenlignet med forrige valg. Fremskrittspartiet styrker seg også og når 25,3 prosent, en økning på 1,6 prosentpoeng, mens Høyre faller markant til 16,2 prosent, en nedgang på 3,6 prosentpoeng.

På venstresiden måles SV til 7,4 prosent (-1,3), Senterpartiet til 6,0 prosent (+1,1), og Rødt til 5,3 prosent (-0,6).

De mindre partiene sliter: Venstre lander som nevnt godt under sperregrensen på 3,1 prosent (-2,7), men også KrF på 2,1 prosent (-1,8) og MDG på 2,7 prosent (-0,6) er betydelig under kravet for utjevningsmandater.

Blant Andre-partiene får både Pensjonistpartiet og Industri- og næringspartiet 0,8 prosent, mens Konservativt og Norgesdemokratene ligger på 0,7 prosent.

Målingen viser at det politiske landskapet er i endring. Med en styrket posisjon for Arbeiderpartiet og en markant nedgang for Høyre, kan det ligge an til et langt jevnere valg i 2025 enn mange tidligere har trodd.