Samtidig som all fokus er på Arbeiderpartiets historiske gjenreising etter å hyre inn populære Jens Stoltenberg til Finansminister, har det for mange gått hus forbi at Miljøpartiet De Grønne (MDG) opplever et kataklysmisk fall.

Partiet måles til svake 1,6 prosent, ned 0,3 fra forrige måling. Det viser de ferske tallene fra Respons Analyse for VG, Bergens Tidende og Aftenposten fra tidligere i dag.

Konsekvensen ved en slik oppslutning i valg ville ikke bare betydd at partiet er godt under sperregrensen, men ville resultert i fullstendig fravær fra Stortinget – helt uten direktemandat fra Oslo.

Partiet er «ikke fornøyd med dette», sier MDG-nestleder Ingrid Liliand til iNyheter, og argumenterer for at et stort MDG det viktigste for å unngå at ytre høyre får mer makt.

Målingen er partiets dårligste oppslutning siden helt tilbake til januar 2017, viser iNyheters gjennomgang. Tallet setter spørsmålstegn ved partiets framtidige relevans i norsk politikk.

Historisk bunnivå

Ifølge Poll of polls får partiet kun 2,3 prosent oppslutning som gjennomsnitt for samtlige av februars meningsmålinger. Snittet er utgjort av 6 forskjellige nasjonalt representative undersøkelser.

Resultatet ville i beste fall ville sikret dem ett direktemandat fra Oslo.

iNyheters gjennomgang viser at MDG med dagens gallup er målt til dårligste måling på overkanten 8 år.

Vi må tilbake til januar 2017 da partiet tangerte bunnivået med 1,6 prosent oppslutning på en enkeltmåling. Og selv da fikk de et bedre snitt for hele måneden:

Dersom vi skal finne et like dårlig månedssnitt må vi hele 12 år tilbake i tid, til juli 2013 da MDG også tangerte med 2,3 i snitt

Dette markerer en dramatisk nedtur for et parti som i 2021 hadde store ambisjoner om å bli en sentral maktfaktor i norsk politikk. Etter valget den gang havnet MDG like under sperregrensen med 3,9 prosent, men beholdt tre mandater.

Siden den tid har oppslutningen stadig sunket.

MDG har slitt med å nå ut til velgerne med et budskap som ressonnerer, og har samtidig mistet sentrale stemmer i den offentlige debatten.

– Vi er jo ikke fornøyd med dette. Jeg og resten av folka i MDG vil jobbe knallhardt dag ut og dag inn for å sørge for at vi får en stor gruppe MDG-ere inn på Stortinget i høst, sier MDG-nestleder Ingrid Liland til iNyheter, og følger opp med:

– Et stort MDG er det aller viktigste for å unngå at ytre høyre får mer makt og for at Norge faktisk lykkes i vår tids store utfordringer: klimakrisen og en mer ustabil verden.

Les også: Musa som brølte – og gikk til grunne

Klimabrøles det ikke høyt nok – eller kanskje litt for mye?

Enkelte kritikere peker på at partiets ensidige fokus på klima har gjort at de har mistet kontakt med bredere velgergrupper, mens andre mener partiet har blitt for pragmatiske og ikke lenger er det tydelige, radikale alternativet det en gang var.

Samtidig mener andre igjen at de ikke er tilstrekkelig ansvarlige i sin politikk, men er snarere langt for ytterliggående med «mer til alle»-vannmelonpolitikk i det som ikke usannsynlig vil føre til sløsing av skattepenger.

MDG har tross alt tidvis overgått selv sosialistene i Rødt hva gjelder ønsket utvidet statlig kontroll og omfang i form av skattepengerbruken som er økte offentlige utgifter.

MDGs tilbakegang reiser dermed spørsmål om hvorvidt klimaengasjement alene er nok for å vinne velgere. Partiet har tidligere hatt et stabilt, men lite kjernevelgergrunnlag, med fokus på alt fra klima så vel som miljø, men også gode liberale fanesaker som en liberal ruspolitikk og desentralisering av makt.

Nå ser de imidlertid ut til å ha mistet mye av oppslutningen til andre partier, inkludert Venstre og SV, som også profilerer seg sterkt på klimasaken.

Les også: MDG-Frøya kan bli tidenes yngste stortingsrepresentant

MDG: En historisk notis, stemplet som følge av en internasjonal bølge?

Dersom MDG ikke klarer å snu trenden, kan partiet ende opp som en politisk parantes. Flere samfunnsdebattanter mener at partiets skjebne vil avhenge av hvordan de posisjonerer seg fremover.

MDG har lenge surfet på en internasjonal bølge av økt klimaengasjement, hvor miljøpolitikk har fått stadig større plass på den politiske agendaen. Tidligere var partiet en tydelig stemme i en debatt der få andre prioriterte klimasaken like høyt, men i dag har de fleste etablerte partier inkorporert ambisiøse klimamål i sine programmer.

Når både Høyre, Ap, Venstre og SV profilerer seg på grønn omstilling, kan MDG ha mistet sin unike posisjon. Dette kan gjøre at velgere som tidligere stemte MDG av klimahensyn nå opplever partiet som mindre relevant i et politisk landskap der deres kjernebudskap har blitt mainstream.

Med dagens måling står partiet i fare for ikke bare å havne under sperregrensen nok en gang, men kanskje å falle helt ut av Stortinget. Det fratar dem ikke bare innflytelse på den praktiske politikken, men det fratar dem også relevans og talerør til media, i tillegg til det betydelige økonomiske tapet som følger av en stortingsgruppe på 0 personer og med halvert partistøtte.

Spørsmålet er om MDG klarer å mobilisere i tide, eller om partiet er på vei ut av norsk politikk for godt. Trenden ser hvert fall ut til å være sånn cirka like optimistisk som MDGs syn på klimakrise.

Les også: MDG-Trædal tordner mot podkasten Ness