Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.
Når ting skurrer og framstår mer enn merkelig, da er det kanskje fordi vi ikke har lykkes med å forstå hva som EGENTLIG er i spill.
For det første så har det alltid vært de som har hevdet at krigen i Ukraina er en proxykrig initiert av USA og NATO. Det kan se ut til at stadig flere stemmer slutter seg til denne forklaringen om hva som har vært de faktiske realitetene.
Så er det bare det da at USA har snudd, supermakten ønsker nå en snarlig slutt på krigen, og selvfølgelig ønsker USA å vise seg som en takknemlig fredsbringer og vil derfor takke JA til Ukrainas gavmildhet med utvinningsavtaler av sjeldne mineraler og jordarter til fordel for USA.
Når JD Vance i sin tale pekte på EU-ledelsen som selve fienden mot ytringsfrihet i Europa, var han kanskje nærmere en mye mørkere sannhet enn en kunne forestille seg.
EU-lederne påstår som en selvfølge å KUN HA DET BESTE for oss vanlige enkle hverdagsmennesker i sine hjerter og tanker når de varmt og inspirerende snakker om å begrense folks ytringsfrihet, bevegelsesfrihet, meningsfrihet, politisk frihet og andre slike resurssløsende unødvendigheter.
NB! Her er det viktig å ikke glemme at alle slike tilsynelatende frihetsberøvende tiltak som ledelsen fremmer i realiteten ER til ditt og mitt beste. EU-ledelsen mener alltid ditt beste!
I alle fall, det skurrer kraftig i maskineriet, og siden folk flest enkelt lar seg lede til å TRO det «lederne» predikerer, så har nok lederskapet også rett i at folk flest ER enkle, lette å manipulere. Ja, at vi vanlige folk ER dumme når det kommer til stykket.
Men akk og ve, for et slit. Makten ER uheldigvis enda avhengig av støtte fra nettopp oss enkle og brysomme og litt ekle hverdagsmennesker.
Det er allikevel håp i alt dette vonde og vanskelige. Davos-eliten har lovet oss å få slutt på dette med folkedemokrati, alt dette tøvet om folkets vilje. Folket har da nok å bekymre seg over fra før av om de ikke skal by seg med slikt som ekte frihet, reelt demokrati, menneskerettigheter og slikt i tillegg.
Det finnes en historie, som sies å være helt sann, et eventyr om en stygg og ond hersker som trollbandt folkets ledere og fikk de til å gjøre de grusomste gjerninger. Men den historien må vi nok spare til en annen gang.
I alle fall så er det ettertrykkelig bevist gjennom flere år med krig at Russland på ingen måte utgjør en trussel mot Europa i konvensjonell militær betydning.
Russland klarer jo knapt å erobre noen skarve avsidesliggende åkere, i tillegg til en og annen landsby da.
Selv med det mest onde og sinnssyke en kan tenke om Russland så er de nok ikke interessert i å overta en Europeisk radioaktiv kirkegård, som synes å være eneste alternativ Russland har hvis det ønsker å overta Europa med våpenmakt.
Det som gjenstår som mest sannsynlige forklaring på hvorfor det skurrer stadig mer i den europeiske stormaskinen, må være at den holder på å gå i stykker fra innsiden.
Det er med andre ord fare for at vanlige folk i Europa kommer til å forlate det skurrende kjøretøyet når de oppdager at reisen mot en bedre framtid har stoppet opp.
Å sikre god framdrift med denne utslitte EU-kjerren vil kreve så mye ressurser, en altomfattende innsats av vanlige folk flest, at det eneste fornuftige å gjøre er å vrake EU-toget og ta beina fatt. I alle fall hvis vanlige folk ønsker en bedre framtid for seg selv og sine nærmeste.
Det er bare det at i de fremste togvognene, der EU-lederne har valgt å oppholde seg. Der langt unna og avskåret fra resten av vognsettet og bermen av vanlige folk der har EU-lederne levd sine avskårne liv på 1. klasse.
Så er det slik da, at der fremme i toget er ulydene og skurringen så øredøvende fra maskinen at selv folk totalt blottet for mekanisk innsikt forstår at EU-maskineriet er i ferd med å havarere.
«Hva skal vi gjøre når det uunngåelige skjer og motoren helt slutter å virke?» Dette har lenge vært EU-ledelsen og deres nære byråkrater mest spurte spørsmål. Spørsmålet har faktisk vunnet flest internpriser for å ligge lengst på topp-10 listen over «EUs utfordringer, skrekk og ord om undergang og annet folkelig som kan true makten og lederskapet».
Svaret på spørsmålet om skurr og ulyder henger nøye sammen med det JD Vince til EU-ledernes store forskrekkelse avslørte om EU-ledelsen som ytringsfrihetens aller fremste og kanskje eneste fiende i Europa.
Forskrekkelsen som oppsto hviler i sin helhet på EU-ledernes mangeårige overbevisning om at USA sine ledere skal være MINST like lettlurte, evneveike, uintelligente og dumme som det Europeiske folket har vist seg å være.
Svaret er at EU systemet og makten ikke lengre kan legitimeres på noe som helst folkevennlige vis, og dette VET EU-lederne.
EU er gått i stykker…
EU tjener ikke folket, men innpakningen er fin da.
EU har vist seg å kun tjene en overklasse, et herrefolk, en adel…
Svaret som skal redde herrefolket, denne indre sirkel av EU-ledere og toppbyråkrater er gammel og godt kjent…
Når elitens maktsystemer mest av alt er til elitens beste og til belastning og byrde for vanlige folk… Nå som alltid, svaret er nok en gang så enkelt som:
«Da må det bli krig da! Og hvor pokker finnes det en fiende som kan redde oss mon tro?»