Full forvirring om valgendringer: Snart må nye partier skaffe 10.000 underskrifter

Avatar photo
Helge Lurås
Ansvarlig redaktør
Publisert 12. mai 2024 | 15:41

En ny valglov har trådt i kraft fra 1. mai. Endringene ble vedtatt i Stortinget i juni 2023, men uten medienes oppmerksomhet. Det kan være grunnen til at småpartier og politiske gründere nå opplever at det er «tatt på senga».

Fredag gikk Liberalistene ut og varslet at de vurderte å legge ned partiet etter endringene i Valgloven. Den endringen innebærer blant annet at partiet som ikke fikk minst 5000 stemmer ved forrige valg, må samle nye underskrifter. Ikke få heller.

I den nye valgloven heter det at partier som oppnådde under 5.000 stemmer i 2021, må innen utgangen av 2024 ha samlet inn underskrifter «av minst så mange personer som tilsvarer én prosent av antall personer med stemmerett ved forrige valg i valgdistriktet.» (Valgloven § 5-4 (2)) 

Det har Liberalistene regnet ut at at innebærer at de må samle inn 38.925 signaturer for å få lov å stille lister i hele landet i 2025.

Les også: Liberalistene vurderer å legge ned partiet

I sin pressemelding beskrev Liberalistene den paradoksale situasjonen at nystiftede partier ville slippe unna med å samle 5000 underskrifter.

Og det ser ut til å stemme enn så lenge.

Den Partiloven som finnes på nett sier fortsatt at en ny søknad skal inneholde «erklæring fra minst 5 000 personer med stemmerett ved stortingsvalg, om at de ønsker partinavnet registrert.»

Men i den nye Valgloven fra 1. mai, langt nede, står følgende: «3. I lov 17. juni 2005 nr. 102 om visse forhold vedrørende de politiske partiene gjøres følgende endringer:

«erklæring fra minst 10 000 personer som har stemmerett ved stortingsvalg, om at de ønsker partinavnet registrert.» 

Endringen i Partiloven er altså foreløpig bare å finne i Valgloven. Men endringene er vedtatt av Stortinget.

Men i en fotnote i Valgloven står det at det gjøres «unntak» fra endringen fra 5.000 til 10.000 personer og at det er opp til Kongen (dvs. regjeringen) å sette disse endringene i kraft.

Og for å finne ut av når det skal skje, må man gå til Stortingsproposisjonen 55 L (2022-23) om om den ny valgloven.

I den knyttes økningen i krav fra 5.000 opp til 10.000 til innføringen av elektroniske innberettede underskrifter.

Owe Ingemann Waltherzøe, som nettopp stiftet Det norske industripartiet (DNI), er oppgitt og forbannet.

– Det største demokratiske tilbakslaget i moderne tid gjort av Stortinget, sier Waltherzøe om endringene for allerede registrerte partiet der de ikke lenger kan ha 500 underskrifter i en valgkrets men må oppnå 5000 på landsbasis..

Han kaller det videre et «demokratisk kupp»

– De trekker opp stigen etter seg og krever at etablerte partiet avvikles og starter på nytt.

Han mener forslaget og avgjørelsen i Stortinget 16. juni 2023 om den nye Valgloven «har gått helt under radaren».

– Vi har ikke fått det med oss, det har ikke vært oppe i mediene. Det kommer lovforslag og høringer hele tiden, vi var ikke klar over det, sier Waltherzøe.

Når det gjelder forskjellen på å samle 5000 underskrifter på papir eller 10.000 elektroniske, er Waltherzøe mer usikker på hvordan det vil slå ut.

Han mener det kan være lettere for de som allerede har en betydelige følgerskare på Facebook, men at det kan bli enda vanskeligere for andre.

– Vi vet ikke når disse endringene om 10.000 underskrifter trår i kraft, sier han. – Det kan skje når som helst.

Nå er DNI i gang med å skaffe underskrifter på papir. Waltherzøe frykter at de må starte på nytt hvis regjeringen skulle innføre elektronisk ordning før valget i 2025.

Etter det iNyheter kan se fra de offisielle referatene som ligger ute fra Stortinget var den eneste dissensen om antallet som skulle kreves et forslag fra Rødt og Venstre om at «Øvrige listeforslag skal være underskrevet av minst så mange personer som tilsvarer 0,5 prosent av antall personer med stemmerett ved forrige valg i valgdistriktet.»

Det vil altså si en halvering fra den 1 prosenten som flertallet vedtok. Men hvis 0,5 prosent hadde blitt vedtatt, ville det likevel krevd omlag 19.000 nye underskrifter for partiet som ikke oppnår minst 5000 stemmer ved forrige valg.

Ingen av Stortingspartiene var imot at nye partier heretter må samle 10.000 underskrifter.

iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 bank 1506.80.92768 eller PayPal

mest lest