En ny doktorgradsavhandling ved Universitetet i Oslo (UiO) avdekker hvorfor ungdom og unge voksne fra Oslo vest begynner å selge narkotika – til tross for at de kommer fra ressurssterke familier.

Gjennom intervjuer med 34 selgere undersøker Eirik Jerven Berger hvordan sosial bakgrunn, privilegier og digital teknologi preger valgene deres. Ifølge UiO er det et stort kunnskapshull på feltet:

– Det er få internasjonale studier som belyser dealing av og blant unge fra samfunnets eliter, og det finnes ingen slike studier fra Norge, skriver Berger i en pressemelding.

Tre veier inn i dealing

Berger identifiserer tre typiske innganger til salg av illegale rusmidler blant ungdom på Oslo vest:

1. Marginalisering: Enkelte ungdommer havner tidlig i utenforskap, med problemer hjemme, på skolen og med politiet. For dem gir dealing både tilhørighet og status.
2. Ulikhet i rike miljøer: Andre har vokst opp i miljøer med mye penger, men har selv mindre økonomiske ressurser. De ser at etterspørselen etter narkotika er høy blant jevnaldrende, og bruker salg som en vei til økonomisk og sosial gevinst.
3. Ideologisk motivert salg: En tredje gruppe består av unge voksne som tar avstand fra vestkantens fokus på karriere og penger. De beveger seg mot alternative miljøer hvor cannabis står sentralt, og begynner å hjelpe andre med å skaffe rusmidler. Mange av dem opprettholder en ideologisk overbevisning om at rusmidler bør være tilgjengelig og ikke ulovlig – selv etter at salget blir lukrativt.

– Mange begynner etter hvert å tjene godt med penger på salget, men beholder sin ideologi om at rusmidler bør være tilgjengelig og ikke ulovlig.

Berger peker på at sosiale problemer og ulikhet kan lede inn i dealing også blant ungdom med ressurssterk bakgrunn.

Selger i vest – unngår gata

Et viktig funn i avhandlingen er hvordan disse ungdommene posisjonerer seg i rusmarkedet. De fleste foretrekker å selge på Oslo vest, blant kunder de kjenner og stoler på.

– Deltagerne tror de har en fordel i møte med politiet og kunder sammenlignet med de som selger i åpne rusmiljøer på gata, og sammenlignet med minoritetsungdom fra Oslo øst, skriver Berger i pressemeldingen.

De mener det er færre politiaksjoner i området, lavere risiko for vold og ran, og bedre tilgang til betalende kunder – i kontrast til det åpne rusmiljøet på gata og det de forbinder med minoritetsungdom fra øst.

De opplever seg selv som privilegerte, både i møte med politiet og i hvordan de tolkes av samfunnet.

Ungdommene befinner seg i et mellomrom, ifølge Berger – de har vokst opp med privilegier, men har samtidig inngående kjennskap til ulovlige rusmarkeder og subkulturer. Flere har sosiale bånd til personer i rusmiljøer på gata, og mange bruker dette som springbrett til å begynne å deale.

Men når de ønsker å slutte, kan de trekke veksler på sine nettverk blant samfunnseliten – noe som mange i mer marginaliserte miljøer ikke har tilgang til, ifølge Berger.

– Denne dobbeltheten bidro til at de begynte å selge ulovlige rusmidler, samtidig kunne de trekke på sine konvensjonelle sosiale nettverk blant «eliten» når de ønsket å slutte å deale.

Les også: Flere nordmenn dør av hjernekreft enn narkotika – topper verdensstatistikk

Digitalt dopmarked i vekst

Et annet sentralt tema i avhandlingen er hvordan digital teknologi endrer narkotikahandel. Berger har i tillegg til hovedprosjektet intervjuet 65 unge fra Oslo vest og 35 unge fra andre deler av landet – totalt 100 personer – om kjøp og salg av rusmidler.

– Unge i dag kjøper og selger narkotika på internett uten fysiske møter, på digitale sosiale medier, og fysisk uten digitale verktøy, skriver han.

– Dealing foregår i dag på et digitalt-fysisk kontinuum, der valgene er avhengige av sosiale nettverk, tillit, risiko og ruskulturer, ifølge Berger.

Les også: Betydelig nedgang i bruk av alkohol og rusmidler blant ungdom i USA

Berger mener studien bidrar med en nyansert forståelse av narkotikahandel blant privilegerte ungdommer og unge voksne. Den kaster lys over hvordan både sosiale og digitale faktorer former dagens rusmarked i Norge – og utfordrer den vanlige forestillingen om hvem som er en «typisk» dealer.

Selv blant ungdom med foreldre i godt betalte jobber og akademisk bakgrunn, finnes det sosiale utfordringer, økonomisk ulikhet og ideologiske overbevisninger som leder unge inn i det ulovlige rusmiddelmarkedet.

Avhandlingen rokker ved forestillingen om hvem som er «den typiske dealeren», og stiller nye spørsmål om hvordan ruspolitikk og forebygging bør tilpasses et stadig mer komplekst samfunn.