Norsk Vegansamfunn (NVS) har gått til søksmål mot staten etter at Barne- og familiedepartementet avslo deres søknad om å bli registrert som livssynssamfunn.
Mandag 12. mai møttes partene i Oslo tingrett i en sak som kan få prinsipiell betydning for tros- og livssynspolitikken i Norge.
I sitt sluttinnlegg til retten hevder NVS at staten bygger på en feilaktig og for snever tolkning av hva som utgjør et livssyn etter trossamfunnsloven. Staten mener NVS’ livssyn i hovedsak handler om forholdet mellom mennesker og dyr, og dermed faller utenfor lovens definisjon. Dette avvises kontant av NVS.
– Veganismen angår ikke bare forholdet mellom mennesker og dyr slik staten virker å legge til grunn. Uansett utgjør NVS’ veganske livssyn et sammenhengende syn på menneskets plass i tilværelsen og sentrale etiske spørsmål, noe som normalt nettopp kjennetegner et livssyn, skriver advokatfullmektig Kristoffer Roheim Justad i sluttinnlegget datert 29. april.
NVS mener staten har innført et ulovfestet og antroposentrisk tilleggskrav om at et livssyn først og fremst må omhandle forhold mellom mennesker. Dette kravet har ingen støtte i lovens ordlyd, forarbeider eller praksis, hevder saksøkerne.
De viser også til at staten selv har erkjent at NVS’ livssyn omfattes av Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 9, som beskytter tros- og livssynsfrihet. Likevel har Barne- og familiedepartementet avslått søknaden om registrering.
– Det er ingen holdepunkter for at lovgiver ønsket at trossamfunnsloven skulle praktiseres uavhengig av EMK, skriver Justad.
NVS hevder at det nettopp er disse kriteriene – alvor, sammenheng og viktighet – som ifølge både lovens forarbeider og EMK-praksis skal legges til grunn når et livssyn skal vurderes.
Staten på sin side viser til at ikke alle overbevisninger som er beskyttet av EMK artikkel 9 nødvendigvis kvalifiserer til registrering som livssyn i henhold til trossamfunnsloven. Som eksempler nevnes pasifisme og konservative syn på ekteskap. Dette avfeier NVS som en feilslutning, og viser til at slike standpunkter i seg selv er uttrykk for dypere trosoppfatninger, ikke uavhengige livssyn.
– Det staten overser er at disse standpunktene ikke er selvstendige trosoppfatninger, de er manifestasjoner av en grunnleggende religiøs overbevisning, skriver NVS’ advokat.
I tillegg til det rettslige spørsmålet om hva som utgjør et livssyn, har det også oppstått uenighet om hvorvidt NVS faktisk bedriver livssynsbasert virksomhet.
Staten har hevdet at NVS i praksis fungerer som en støttegruppe og driver politisk virksomhet. Dette avvises som uriktig og udokumentert. NVS mener deres virksomhet er i tråd med lovens krav til «felles utøvelse» av livssyn.
– NVS’ aktiviteter samsvarer godt med både lovens ordlyd, forarbeidene og rettspraksis, skriver Justad.
Rettssaken varer i tre dager, og saken kan få stor betydning for hvordan norske myndigheter skal forholde seg til livssyn som ikke springer ut av tradisjonelle religiøse rammer.
Flere europeiske domstoler har tidligere anerkjent veganisme som en overbevisning beskyttet av menneskerettighetene. I Storbritannia har vegansk livssyn fått en viss status, og det britiske vegansamfunnet har også sendt inn et støttebrev til Oslo tingrett. Forfatteren av dette, Dr. Jeanette Rowley, er foreslått som vitne av NVS. Staten har imidlertid motsatt seg dette, noe NVS stiller seg uforstående til.
Advokatfirmaet BAHR fører saken for Norsk Vegansamfunn. Regjeringsadvokaten representerer staten.
iNyheter var på plass under rettssakens første dag. Det var også NRK.
Dom i saken er ventet før sommeren.