Regjeringen vil sende på høring et forslag om å oppheve kravene til hvilke profesjoner kommunene må ha knyttet til helse- og omsorgstjenestene. Forslaget fremgår av kommuneproposisjonen som ble lagt fram i ettermiddag.
Steffen Handal mener regjeringen går i feil retning.
– Det er detaljstyringen av ansatte med kompetanse som må fjernes, ikke kompetansekravene som sikrer befolkningen ansatte med god kompetanse, sier Handal i en pressemelding publisert av Unio tirsdag.
Faktaboks: Kompetansekrav i kommunale helse- og omsorgstjenester
Hva er kompetansekrav?
Kompetansekrav er lovpålagte minimumskrav til fagkompetansen til ansatte i kommunale helse- og omsorgstjenester. De sikrer at innbyggerne får tjenester av høy kvalitet fra kvalifisert personell.
Hvorfor finnes kravene?
- Sikrer forsvarlige og likeverdige tjenester i alle kommuner
- Bidrar til pasientsikkerhet og kvalitet
- Opprettholder nødvendig beredskap i helse- og omsorgstjenestene
- Forebygger mer ressurskrevende helseproblemer
Hvilke tjenester omfattes?
- Helse- og omsorgstjenester generelt
- Spesifikke faggrupper som sykepleiere, fysioterapeuter og ergoterapeuter
- Forebygging, rehabilitering og tilrettelegging for innbyggere med funksjonsnedsettelser
Effekter av kompetansekravene:
- Flere kvalifiserte fagpersoner i kommunene
- Bedre tilgang til tjenester som forebygger sykdom og funksjonstap
- Redusert behov for institusjonsopphold og omfattende pleie
- Mer likeverdig tilbud uavhengig av hvor man bor
Historikk:
Kompetansekravene ble innført etter at oppgaver ble overført fra spesialisthelsetjenesten til kommunene. De fungerer som en garanti for at innbyggerne får nødvendig helsehjelp fra kvalifisert personell.
Frykter et todelt helsevesen
Ifølge Unio ble kompetansekravene innført for å sikre forsvarlige og likeverdige tjenester etter at oppgaver ble overført fra spesialisthelsetjenesten til kommunene. Organisasjonen mener kravene bidrar til kvalitet, pasientsikkerhet og beredskap.
Handal advarer mot konsekvensene av å fjerne lovkravene, særlig i kommuner med presset økonomi.
– Arbeiderpartiet bør se i øynene at dette sannsynligvis vil bidra til et todelt helsevesen, der de som har råd kjøper seg nødvendig helsehjelp utenfor fellesskapsløsningene, sier han.
Kan få store konsekvenser
Også Norsk Ergoterapeutforbund reagerer kraftig på regjeringens varslede forslag om å fjerne kompetansekravene i kommunale helse- og omsorgstjenester. Organisasjonen mener endringen vil svekke tilbudet til innbyggerne, særlig eldre og personer med funksjonsnedsettelser.
Forbundsleder Tove Holst Skyer mener forslaget vil få store konsekvenser for kommunale tjenester.
– Dette vil ramme hverdagslivet til innbyggerne i landets kommuner generelt, men særlig eldre og de med ulike funksjonsnedsettelser, sier Skyer i en pressemelding publisert av Ergoterapeutene.
Forsvarer lovkravet
Forbundet viser til at lovkravet om ergoterapi har ført til en betydelig økning i antall kommunalt ansatte ergoterapeuter siden ordningen ble innført. Ifølge organisasjonen har dette gitt bedre tilgang til forebyggende, rehabiliterende og tilretteleggende tjenester.
Skyer ber samtidig de borgerlige partiene forsvare lovkravet om ergoterapi i kommunene, som ble innført under Solberg-regjeringen.
– Det kan ikke være så tilfeldig at adressen din avgjør hvilket tilbud du får, og lovkravet har vært med på å forbedre tilbudet til de som trenger kommunene mest, sier hun.