Dette er en kommentar
Jeg elsker tapere. Jeg satser alltid på underdogen. Jeg liker å svømme motstrøms. Så idag får Erna Solberg og Høyre og seiersoppskriften på et sølvfat fra meg.
Jeg vet.
Det er trolig et håpløst prosjekt. Det er litt som å insistere på å borde Titanic etter at de har truffet isfjellet, men jeg har altså en hang til håpløse prosjekter. Mirakler kan skje. Og uansett ville det vært interessant med en lugar på Titanic.
Derfor har jeg bestemt meg for at jeg frem til valget, av og til, vil gi Erna Solberg helt gratis råd om hvordan hun bør vinne dette valget.
Gode råd. Knallgode råd.
Hører du, Erna? Sånn for å sukre pillen, vil jeg av til slenge inn et og annet aksjetips til Sindre. De finnes.
Det første rådet er som følger: Snakk kritisk om innvandring.
Jeg vet at du umiddelbart kvier deg litt for dette, Erna Solberg. Du er det din tidligere consigliere, Torbjørn Røe Isaksen, kaller for en 89er. Du, som jeg, ble formet av murens fall i 1989, og vi trodde lenge at verden var enkel. Frie markeder og åpne grenser ville løse de fleste problemer på sikt. Ikke minst ville det sikre at alle land ble omtrent som Vesten.
Vi tok feil, vet jeg, skjønner snart selv du, men store deler av partiet ditt har allerede forstått det, og skal du vinne dette valget, bør du faderlig kjapt late som om du har forstått det.
Jeg vet at du vil hevde at en slik som meg er litt monomant opptatt av innvandring, men da misforstår du, trolig med vilje.
Min opptatthet av innvandring skyldes rett og slett at innvandring – og da især innvandring fra Midtøsten og Nord-Afrika (MENA) – spiller en enorm rolle på politikkområde etter politikkområde.
La meg gi noen eksempler: Du kom nylig med et utspill om behovet for flere politifolk. Da burde du snakke med din egen stortingsrepresentant Peter Frølich, som raskt vil kunne opplyse deg om hvordan ungdomskriminaliteten i stor grad er en konsekvens av MENA-innvandring og feilslått integrering.
Du kom også med et utspill om skole. Igjen spiller innvandring en viktig rolle. Du skal ikke ha snakket med mange lærere privat før du forstår hvordan det slike som deg har kalt «mangfoldets velsignelse» gir enorme utfordringer i klasserommene over hele landet. Tviler du på meg, kan du ta en prat med din egen stortingsrepresentant Mahmoud Farahmand eller Kristin Clemet.
Innvandring er nemlig det nærmeste du kommer en sølvkule som dreper nesten alle problemer i norsk politikk. Eller sagt tydeligere: Nesten uansett hva du vil snakker om, så er innvandring viktig.
La oss ta noen eksempler: Ulikheten Rødt ynder å snakke om er i stor grad importert. Utfordringene i finanspolitikken blir peanøtter hvis du struper MENA-innvandringen og skjerper integreringen. Kriminalitetspolitikk er innvandrings- og integreringspolitikk. Skolepolitikk likeså. Og hvis du vil hjelpe unge inn på boligmarkedet, da bør ikke staten komme løpende med flere bistandstrengende husløse til det samme markedet hvert eneste år …
Jeg vet at du ikke skjønner dette, Erna Solberg, men det finnes mennesker i Høyre som har skjønt det. Din egen stortingsrepresentant Michael Tetzschner formulerte dette treffende i en podkast nylig, hvor han sa: «Åpne kasser går ikke sammen med åpne grenser.»
Jeg vet at du ikke vil ha slagord i denne valgkampen, men her har du et fiks ferdig slagord som faktisk vil kunne hjelpe deg.
Det andre rådet er som følger: Snakk kritisk om utvandring.
Snakk om hvordan flinke forretningsmenn har flyttet til Sveits, og gjør det bramfritt og med høy stemme. For selv om Mímir Kristjánsson, Kirsti Bergstø og Jonas Gahr Støre tror det er sant, så er det ikke sant at vi nordmenn er et misunnelig folkeslag.
Det finnes misunnelige jævler blant oss som ikke liker å se andre gjøre det bra, men de fleste av oss er slik skapt at vi liker mennesker som arbeider, satser og vinner. En gang var vi vikinger. Vi oppdaget Amerika. Vi drepte Karl XII. Vi sa nei til tyskerne. Vi er best i idrett både med og uten ski. Vi har fire nobelpriser i litteratur. Vi nordmenn i liker vinnere – så lenge de vinner rettferdig.
Den misunnelige retorikken som Bergstø, Kristjánsson og Støre legger opp til er kvalmende for de fleste av oss, og ikke minst er den også skadelig.
Vi er så få i dette landet at vi forstår at når flinke mennesker som Kjell Inge Røkke forlater landet, så vil vi alle tape på det på sikt.
Misunnelse er en av dødssyndene – selv om Mímir Kristjánsson er en trivelig fyr.
Det tredje rådet mitt er som følger: Gå til angrep på Jonas Gahr Støre.
Jupp, jeg snakker om det skrekkelige ordet som alle hater å si, men som likevel er fryktelig effektivt, nemlig negativ valgkamp.
Du, Erna Solberg, må angripe Jonas Gahr Støres statsmannsevner. Det burde ikke være vanskelig. Jonas Gahr Støre jager produktive mennesker ut av landet og fyller på med uproduktive mennesker, samtidig som han ikke når urealistiske klimamål, som så erstattes med enda mer urealistiske klimamål, før han – til tross for enorme budsjetter – underpresterer på skole, kriminalitet og økonomi. Resultatet er at nordmenns reallønnsutvikling nesten har stått helt stille. I møte med det totalitære bøyer han alltid nakken, og utenrikspolitisk sett har han gjort Norge til Iran og Hamas´nærmeste venn i Vesten.
Les også: Forsøk på et karakterdrap på Jonas Gahr Støre
Jeg vet at du kvier deg for dette, Erna. Problemet er nemlig at Støres tøvete ideer, langt på vei, er dine tøvete ideer.
Det jeg krever av deg, Erna, er dermed særdeles vanskelig. Det er noe av det vanskeligste vi mennesker gjør. Du må nemlig ta en grundig titt i speilet og innrømme dine egne feil.
Jeg vet, det smerter. Men det er mye bedre å gjøre det nå enn å bli kastet – og så gjør partiet endringene i høst likevel.
Du bør snart forstå at verken havvind eller hydrogen blir industrieventyr. Og de blir det i hvert fall ikke hvis staten skal finansiere galskapen. Du bør forstå dette selv om din nærmeste rådgiver, Lars Øy, klapper for grønn galskap uansett hvor dyrte det blir. Du bør innse at å importere uproduktive mennesker og jage de produktive ut av landet er galskap.
Du og Jonas er enige om nesten alt. Men du har en fordel: Stadig flere i partiet ditt forstår at disse ideene er sprø. Lytt til dem, og du vil kanskje vinne valget.
Og hvis det ikke holder til å vinne valget, så holder det trolig til å bli større enn Fremskrittspartiet. Det er en grei trøstepremie.
Mitt fjerde og siste råd er det viktigste: Du må gi nordmenn tro på fremtiden.
Jonas Gahr Støre og venstresiden har kun ett budskap til Norge, og det er at vi i overskuelig fremtid skal spille forsvar.
Venstresiden skal satse på klimaet, de skal satse på helsevesenet og eldreomsorgen, og de skal satse på forsvaret, og samtidig skal vi alle bli likere.
Venstresidens visjon for Norge er, satt på spissen, at vi skal bli et sykehjem med Patriot-missiler i hagen og solcellepaneler på taket – alt finansiert av brune pleiere på tilnærmet lik tarifflønn som også blir stadig flere av pasientene.
Det er en visjon som burde gi unge nordmenn som vil utrette noe med livene sine, mareritt.
Alle som har vært på bygda vet en ting: Når sykehjemmet blir den viktigste arbeidsgiveren, da er bygda ferdig for lengst.
Venstresidens visjon vil garantere at de neste som stikker, vil være de flinkeste blant våre yngste.
Du kan si mye om ungdommen, men å vaske rumper blir aldri den sexy drømmejobben.
Men å bygge robotene som kan vaske rumper – det kan bli en sexy drømmejobb for våre flinkeste.
Du, Erna Solberg, må rett og slett formulere en fremtidsvisjon som nordmenn – og da især unge nordmenn – omfavner. Det vil også tenne innvandrere. Ungene deres har ikke kommet til landet for gjøre jobbene nordmenn ikke vil ha.
Innledningen til partiprogrammet deres viser at dere behøver hjelp, for det lyder som følger:
«Det er usikre tider i verden. Vår trygghet og våre grunnleggende verdier er under press. Norge og Europa må ta et større ansvar for vår egen sikkerhet og fremtid. Samtidig står vi overfor store, langsiktige utfordringer vi må løse for at Norge skal være et godt land å bo i for våre barn og barnebarn. Færre unge skal fremover bære flere eldre, og økonomien vår blir trangere.»
Dere går i en veldig typisk felle: Dere tror at kjedelig betyr det samme som seriøs. Men når man har et valg å vinne, da er det useriøst å være kjedelig.
Så kjære Erna Solberg, for Norge tar jeg meg den frihet å formulere det som burde være Høyre og de borgerliges visjon for dette valget. Mitt forslag lyder som følger:
«Norge har verdens rikeste stat, og det betyr at vi skal gjøre Norge til verdens beste land å skape noe i, og med en lav inntektsskatt. Norge skal bli landet for alle som vil jobbe hardt. Vil du skape og bygge og gjøre verden rikere, nordmenn flere, og Norge bedre, da skal Norge være verdens beste land for deg. Vi tror at mange flinke mennesker gjør det lettere å hjelpe dem som mislykkes eller ikke får det til. Vi hater misunnelse, elsker hardt arbeid, store familier, og vi gir oss aldri. Det er den ånden som har gjort Norge rikt, og som skal gjøre oss enda bedre.»
Tenk hvilken skaperkraft det kan utløse blant vår innvandrere hvis de vet at i Norge så blir inntekt lavt beskattet? For folk som ikke har utsikt til arv, er det et et kraftfullt incentiv.
Og husk: På inn og utpust snakker alle økonomer om at det er mangelen på arbeidskraft som er utfordringen i Norge, ikke kroner og øre. Da er det idiotisk å skatte arbeid høyt.
Få litt sus i serken, Erna!
Støre og Stoltenberg er to triste, alvorlige menn. Stoltenberg er dessuten en vikar som snart stikker til München for jobben han har permisjon ifra, mens Støre er en fullstendig mislykket statsminister som bare holdes kunstig i live av sin supervikar og forgjenger.
Hører du, Erna? Du har en sjanse – men det krever at du forandrer deg.
Jeg tror ikke du klarer det, men er det virkelig så viktig for deg å la Frp bli større enn Høyre?