Ny forskning viser at voksne arbeidstakere sykmelder seg uten å selv være syke. Dette er en illegitim bruk av sykelønnsordningen, sier forsker ved OsloMet.

Angivelig sykemelder nordmenn seg ofte for å ivareta omsorgsoppgaver, der man bruker tiden på å ta vare på andre – eldre og syke.

Der noen ser dette som misbruk av sykelønnsordningen, argumenteres det også for at funnene reflekterer behovet for et mer fleksibelt system som kan håndtere slike situasjoner.

Det var Aftenposten som først skrev om saken.

Man får betalt 100 % som sykemeldt. Videre kan man ha egenmelding i tre dager. Arbeidsgiveren skal betale sykepenger i en periode på opptil 16 kalenderdager, men deretter overtar Nav og staten gjennom skattebetaleren.

Man kan få 100 % sykepenger i opptil 52 uker.

Ekstremtall på sykemeldinger

Norske arbeidstakere topper sykefraværsstatistikken i Europa, og ifølge tall fra SSB har sykefraværet i Norge ikke vært høyere nå enn de siste 15 årene, siden 2009.

Alle næringer har sett en økning.

OECD påpeker at Norges sykelønns-utgifter er nesten dobbelt så høye som nummer to på lista, og vi bruker nesten fire ganger mer enn OECD-snittet. De tar til orde for at Norge må gjennomgå reformer.

Fraværet resulterer i 10,6 millioner tapte dagsverk, hvorav 1,7 millioner var egenmeldt og 9 millioner var legemeldt. I år anslår Nav at utbetalingene til sykelønnen forventes å nå 62 milliarder kroner, opp 10,4 milliarder fra året før.

Sykelønnsordningen er laget med hensikt å utbetale full lønn til arbeidstakere som selv er syke, men flere forskere peker nå på at den ofte brukes til andre formål.

Omsorg på bekostning av sykepengedager

Denne uken pågår forhandlinger om forlengelse av IA-avtalen (Inkluderende Arbeidsliv), der ett av hovedmålene er å redusere sykefraværet. NHO har foreslått å diskutere en egenandel for arbeidstakere i form av karensdager, men arbeidsminister Tonje Brenna (Ap) har avvist dette. Også Høyre har fredet sykelønnsordninger, og ønsker på sin side heller å justere kostnadsfordelingen mellom arbeidsgiver og stat.

Samtidig viser forskning at sykefraværet ikke nødvendigvis bare skyldes egen sykdom.

Heidi Gautun ved OsloMet har sammen med Christopher Bratt ved Høgskolen i Innlandet (HINN), publisert en artikkel i tidsskriftet Social Science & Medicine. Den bygger videre på den 6000-respondentstore studien Omsorg for gamle foreldre og yrkesaktivitet (CoWorkCare), hvor forskerne har sett på hvordan yrkesaktive i Norge tilpasser seg behovet for å yte omsorg til de aldrende foreldrene sine.

Arbeidstakere bruker angivelig sykelønnsordningen for å håndtere omsorgsansvar, spesielt for syke eldre foreldre, viser funnene.

– Vi fant at en stor del av arbeidsfraværet blant dem som tar seg av de eldre foreldrene sine, er via bruk av sykelønnsordningen. Bruk av sykepengedager for å yte omsorg utgjorde mer enn en tredjedel av det formelle fraværet, uttaler Gautun.

Det totale fraværet for omsorg av eldre foreldre i 2022 utgjorde 624 000 dager. Dette inkluderer både betalte og ubetalte permisjonsdager, samt sykefraværsdager. Ifølge Gautun utgjorde sykefraværsdager 38 prosent av disse 624 000 dagene.

Dette er misbruk av sykelønnen, som strider mot ordningens intensjon.

En uformell sikkerhetsventil

Sykelønnsordningen fungerer ofte som en uformell sikkerhetsventil for arbeidstakere som sliter med å balansere jobb og omsorgsansvar, skriver forskerne. Til tross for at ordningen er ment for egen sykdom, ser mange på sykelønnen som en løsning når presset blir for stort.

– Dette er en illegitim bruk av ordningen, sier Gautun.

Samtidig påpeker hun at det kan forhindre at omsorgsgivere må redusere arbeidstiden eller gå av med tidlig pensjon.

Daglig leder i Pårørendealliansen, Anita Vatland, mener at denne typen bruk skaper utfordringer både for pårørende, leger og samfunnet.

– Den pårørende blir ofte diagnostisert med en psykisk lidelse, hevder hun.

Påstandens støttes av tall fra NAV, som viser at det er spesielt psykiske lidelser (+ 15,1 %) som har økt mest blant sykemeldingsårsaker det siste året.

Slike diagnoser kan få uante konsekvenser senere i livet ettersom det påvirker forsikringer og muligheten for sikkerhetsklarering i jobbsammenheng, advarer Vatland.

Les også: Langtidssykmeldt kristenleder er yrkesdemonstrant for klima og Palestina

Feilbruken koster samfunnet stort

Pårørendealliansen estimerer at feilbruk av sykelønnen som pårørende koster skattebetalerne opp mot 800 millioner kroner, viser en utregning fra Menon Economics.

– Utover de personlige konsekvensene for den enkelte, utløser sykemelding av i utgangspunktet friske pårørende kostnader for arbeidsgivere, som vi har anslått til å ligge mellom 180 og 700 millioner kroner per år. Det er også grunn til å tro at pårørendesituasjonen utløser økt bruk av sykemelding utover den 16. dagen. I rapporten anslår vi disse kostnadene til mellom 210 og 830 millioner kroner per år.

Videre representerer kostnadene forbundet med at pårørende sykemeldes fordi de er i en pårørendesituasjon et produksjonstap på mellom 6,6 og 13,2 milliarder kroner for arbeidsgivere, utregnet for år 2020. Det gjelder for både det offentlige og private.

Oppsummert betyr det at sykemeldinger som følge av personer som tar fri for å sørge for andre, har en direkte kostnad som ligger på opp mot 1,5 milliarder kroner. Ytterligere kommer produksjonstapet på opp mot ca. 13 milliarder. Hvert år.

Les også: Sykefraværet når nye høyder: Nav-sjefen beskriver situasjonen som alvorlig

Forskerne ved OsloMet tar til orde for en betalt korttidspermisjonsordning for omsorg, lignende den som allerede eksisterer for foreldre med syke barn under 12 år.

– En slik løsning kan bidra til å forebygge uautorisert bruk av sykelønnsordningen og støtte en mer bærekraftig arbeids- og omsorgsbalanse, avslutter Gautun.