I en ny kronikk skriver tidligere stortingsrepresentant Jan Bøhler at Marius Borg Høiby ser ut til å følge en mønsterbok brukt av kriminelle etter at det kom frem at han leverte en knust mobiltelefon til politiet.

Bøhler mener dette avslører mer enn bare problemer med rus og sinnemestring, og antyder at Høiby har lært seg taktikker fra drevne kriminelle.

Bøhler peker på hvordan kriminelle ofte ødelegger sine mobiltelefoner for å hindre politiet i å få tilgang til viktige bevis. «Alle som driver med kriminalitet vet at det første de gjør når de skjønner at politiet er på vei, er å knuse telefonen,» skriver Bøhler i Nettavisen, og legger til at politiets avtale med Høiby om pågripelse er uforståelig.

Etter anmeldelsen om vold og rasering av eks-kjærestens leilighet, ringte politiet til Høiby først og avtalte å møte ham utenfor Skaugum. De hadde ransakelsesordre på telefonen.

Bøhler påpeker at en slik avtale gir den siktede tid til å ødelegge viktige bevis, noe som gjør politiets arbeid vanskeligere.

Høiby leverte en knust telefon da han ble pågrepet.

Videre trekker Bøhler frem Høibys valg av advokat, Øyvind Bratlien, som har erfaring med å forsvare gjengkriminelle. Bøhler hevder at kriminelle miljøer ofte velger advokater som er kjent for å gi råd om taushet og forsinkelser i samarbeidet med politiet.

Ifølge Bøhler er det en regel i kriminelle miljøer at man aldri skal «snitche» – det vil si å tyste på andre. Når Høibys omfattende bruk av kokain etterforskes, er det naturlig at politiet vil forsøke å finne ut hvor rusmidlene kommer fra. Bøhler spekulerer i om Høiby kan ha fått narkotikaen fra sine kriminelle venner, eller om han har vært i gjeld. Han antyder at Høibys tilknytning til ressurssterke miljøer kan ha gitt narkotikalangere en fordel.

Til slutt retter Bøhler søkelyset på et større problem – infiltrasjon av kriminelle nettverk i samfunnet. Han antyder at Høiby kan ha blitt utnyttet som et svakt ledd, og trekker paralleller til internasjonale eksempler der rusavhengighet og andre svakheter blir utnyttet av kriminelle nettverk. Han advarer om at Høiby beskytter både seg selv og sitt miljø ved å bruke «alle velkjente metoder», noe som kan skape ytterligere mistanke.

Bøhler avslutter med å oppfordre til mer gransking av saken, og understreker at når kriminelle miljøer involverer seg i en person med tilknytning til kongefamilien, er det ikke lenger bare en privatsak.