Forskerne Jonas Kristiansen Nøland og Martin Hjelmeland fra NTNU har gjennomgått 15 områder for norsk havvindutbygging. De har alvorlige bekymringer knyttet til planene.
Studien, basert på 20 år med offentlige vinddata og publisert i «Scientific Reports», avdekker at norsk havvind vil produsere strøm samtidig som andre anlegg i Nordsjøen, noe som vil presse salgsprisene kraftig ned.
De to forskerne peker spesielt på de planlagte prosjektene i Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord, og advarer om at disse kan møte en økonomisk krise grunnet priskollaps når det blåser i Nordsjøen.
– Disse havvindparkene ligger tett opp til nordeuropeisk havvind og risikerer å få strømpriskollaps når det blåser i Nordsjøen. Jo mer som bygges, jo mer vil prisen presses ned. Denne dynamikken er ikke heldig for økonomien i prosjektene og kan føre til at subsidiebehovet ikke blir mindre over tid, sier Hjelmeland til Dagens Næringsliv.
I tillegg utfordrer forskerne den vanlige antagelsen om at bygging av kabler til andre land vil øke lønnsomheten til havvind. Nøland argumenterer at om andre land også har tilstrekkelig kraftproduksjon under lignende vindforhold, kan dette faktisk redusere verdien av den norske havvindkraften.
Samtidig påpeker Hjelmeland og Nøland at lave kraftpriser ikke nødvendigvis er et problem for utbyggere, så lenge subsidier dekker kostnadene. Men de gir uttrykk for skepsis om at dette vil være tilfellet. Flere aktører har allerede trukket seg fra søknadsprosessen, noe som tyder på økonomisk usikkerhet rundt prosjektene.
De norske havvindplanene vil komme til å bli et gedigent subsidiesluk om de realiseres.
– Bunnfast utbygging i Norge vil bli dyrere enn resten av i Nordsjøbassenget på grunn av mer kompliserte forhold. Og flytende havvind er det få andre land som ønsker å satse på, sier Nøland.
Olje- og energiminister Terje Aasland har uttalt at det ikke er planer om å endre de økonomiske rammene for Sørlige Nordsjø, til tross for bekymringer fra industrien. Regjeringens ambisjon er å tildele områder for 30 GW havvind innen 2040, et mål som forskerne stiller spørsmål ved.
Forskerne, som startet prosjektet i 2022, har tidligere argumentert for en mer robust energimiks, inkludert kjernekraft, for Norge.